Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Engels’ forord (1885)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
24 Forord
forblir han allikevel den egentlige opdager av surstoffet i mot-
setning til de to som bare hadde fremstillet det uten å ane
hvad de hadde fremstillet.
Som Lavoisier forholder sig til Priestley og Scheele, slik
forholder Marx sig til sine forgjengere når det gjelder mer-
verditeorien. Det var fastslått lenge før Marx at den del
av produktets verdi som vi nu kaller merverdi eksisterte, og
det var også mere eller mindre klart uttalt hvorav merverdien
bestod, nemlig av den del av arbeidsproduktet som der ikke
blev betalt noget vederlag for. Men videre kom man ikke.
Den ene part — de klassiske borgerlige økonomer — under-
søkte i høiden i hvilket forhold produktet blev delt mellem
arbeideren og eieren av produksjonsmidlene. De andre —
socialistene — fant denne fordeling urettferdig og søkte efter
utopiske midler for å få slutt på denne urettferdighet. Begge
var bundet av de økonomiske begreper som allerede på forhånd
var tilstede.
Da optrådte Marx i direkte motsetning til alle sine for-
gjengere. Der hvor de hadde sett en løsning så han bare
et problem. Han så at her forelå hverken «avphlogisert
luft» eller ildluft, men surstoff, han så at det her hverken
dreiet sig om å konstatere en økonomisk kjensgjerning, eller
en konflikt mellem denne kjensgjerning og den evige rettfer-
dighet eller den sanne moral, men derimot om en kjensgjer-
ning som skulde revolusjonere hele socialøkonomien og som
gav nøklen til forståelsen av hele det kapitalistiske system
— til den som forstod å bruke den. Med utgangspunkt i
denne kjensgjerning undersøkte han alle foreliggende social-
økonomiske begreper, likesom Lavoisier ved hjelp av surstoffet
undersøkte alle begreper i phlogiston-kjemien. For å vite
hvad merverdi var måtte han først vite hvad verdi
var. Fremforalt måtte Ricardos verditeori underkastes kri-
tikk. Marx undersøkte derfor arbeidet med henblikk på dets
verdidannende egenskap og fastslog for første gang hvilket
arbeide det er som danner verdi, hvorfor og hvordan dette
skjer. Han fastslog at verdi overhodet ikke er noget annet
enn virkeliggjort arbeide av denne art — en kjensgjerning
som Rodbertus aldri har opfattet. Marx undersøkte derpå
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
