Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Kapitalens kretsløp og dens formforandringer - 4. Kretsløpets tre formler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kretsløpets tre formler 121
talist og dermed formidler kretsløpet gjennem sin virksomhet.
Rammer en omveltning den samfundsmessige kapitalverdi så
kan det hende at hans individuelle kapital går under, fordi
den ikke kan opfylle de betingelser som de nye verdiforhold
stiller. Jo hyppigere og voldsommere disse verdiomveltninger
inntreffer, desto mere gjør den selvstendige samfundsmessige
verdis bevegelser sig automatisk gjeldende med en elementær
naturmakts voldsomhet i forhold til den enkelte kapitalists
forutseenhet og beregning, desto mere ligger den normale pro-
duksjon under for den unormale spekulasjon og desto større
fare løper hver enkelt kapitalist for å gå under. Disse perio-
diske omveltninger i verdiforholdene bekrefter altså hvad de
angivelig skulde motbevise, nemlig at verdien når den antar
form av kapital opnår en selvstendighet som den bevarer og
utdyper gjennem sin egen bevegelse.
De formforandringer som kapitalen gjennemgår under sitt
kretsløp forutsetter at den forandrede verdistørrelse som er
kretsløpets resultat stadig sammenlignes med dens oprinnelige
verdi. Selvstendiggjørelse av verdien i forhold til den verdi-
skapende kraft, arbeidskraften, innledes gjennem kjøpet av
arbeidskraft og fullendes i produksjonsprosessen gjennem ut-
bytningen av arbeidskraften. Men verdien selvstendiggjøres
ikke påny i det efterfølgende kretsløp, hvor penger, varer og
produktiv kapital bare er former som den bevegende kapital-
verdi avvekslende antar og avkaster, mens den tilstedeværende
kapitalverdi sammenlignes med den verdistørrelse som oprin-
nelig blev innskutt.
Bailey polemiserer mot den opfatning at verdien er en
selvstendig samfundsmessig realitet som karakteriserer den
kapitalistiske produksjonsmåte, og idet han stempler denne
opfatning som en illusjon hos visse økonomer sier han: «Ver-
dien er et forhold mellem samtidige varer, fordi bare disse
kan byttes med hinannen.» Han sier dette i polemikk mot
enhver sammenligning mellem vareverdier som tilhører for-
skjellige tidsepoker, en sammenligning som, når vi forutsetter
at pengeverdien er fastsatt en gang for alle, bare kan innebære
en sammenligning mellem den arbeidsydelse som til forskjel-
lige tider kreves for produksjonen av den samme vare. Denne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
