Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Kapitalens kretsløp og dens formforandringer - 4. Kretsløpets tre formler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
130 Kretsløpets tre formler
beidskraft aldri en sammenknytning av kapitalforvandlinger,
da arbeidskraften, uaktet den er arbeiderens vare, først blir
kapital efter at kapitalisten har kjøpt den. Endelig er de pen-
ger som kapitalisten mottar når han selger de produserte varer
ikke nødvendigvis varekapital i pengeform. Pengene kan være
arbeidskraft i pengeform — arbeidslønn — eller de kan være
fremkommet ved salget av varer som er produsert av selv-
stendige arbeidere, slaver, livegne eller andre.
Selv om vi forutsetter at hele verdensmarkedets produksjon
drives kapitalistisk, følger ikke derav at enhver formforan-
dring som den enkelte kapital undergår i omsetningen er knyt-
tet til den tilsvarende motsatte formforandring i en annen
kapitals kretsløp. I den produktive kapitals kretsløp kan de
produserte varer f. eks. være bestemt til individuelt forbruk
og de penger som betales for dem være en del av en annen
kapitals merverdi og ikke inngå i kretsløpet. Omvendt kan
selgeren av produksjonsmidler i P - V (A+ PM) anvende
pengene til dekning av sine personlige utgifter istedenfor å
la dem inngå i kapitalverdiens kretsløp.
Hvordan de forskjellige bestanddeler av den samfundsmes-
sige totalkapital, hvorav de enkelte kapitaler bare utgjør selv-
stendig virkende deler, byttes og gjensidig erstatter hinannen
under omsetningen, fremgår ikke av den enkle vareomsetnings
sammenknytning av formforandringer som kapitalens kretsløp
har felles med all annen vareomsetning, men krever andre
undersøkelser såvel med hensyn til kapitalverdien som mer-
verdien. Det viser sig ved nærmere undersøkelse at de fraser
som man hittil har nøiet sig med ikke inneholder annet enn
ubestemte forestillinger som uten videre er lånt fra den sam-
menknytning av formforandringer som man kan iaktta innen-
for enhver vareomsetning.
En av de mest påfallende eiendommeligheter ved den in-
dustrielle kapitals kretsløp og derved også ved den kapitalisti-
ske produksjon er at den produktive kapitals bestanddeler på
den ene side stammer fra varemarkedet hvor de stadig må
kjøpes påny, mens arbeidsprosessens produkter på den annen
side stadig forlater produksjonen som varer og stadig påny
må selges på varemarkedet. Man kan sammenligne f. eks. en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>