Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Oversetterens forord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
16 Oversetterens forord
krevde å avløse kapitalistklassen som bærer av den videre utvikling.
Under disse forhold måtte den sosialøkonomiske tenkning undvike
en videre forskning på et grunnlag som truet med å trekke den
inn i interessekampene på arbeiderklassens side. Derved blev
sosialøkonomien tvunget inn på veier som måtte føre til at dens
teoretiske resultater tapte sammenhengen med det praktiske liv.
. Ganske som naturvidenskapen gjennem anvendt videnskap og tek-
nikk skulde vise industrien veien til stadig bedre metoder og til
videre utvikling, var det sosialøkonomiens opgave å bringe teore-
tiske resultater som kunde gi et sikkert videnskapelig grunnlag
for samfundets økonomiske politikk. I virkeligheten umuliggjorde
forskningsmetoden og den spekulative retning som den økonomiske
tenkning slo inn på, at den kunde bringe resultater av denne art.
De forskjellige sosialøkonomiske skoler kom til helt motstridende
resultater i alle vesentlige spørsmål. Videnskapen som helhet frem-
bød ikke billedet av en ubrutt utvikling, men av stadige og full-
stendige brudd med den forutgående tenknings resultater, som blev
forkastet som uriktige og erstattet med nye, ganske som når den
ene filosofiske moderetning avløser den annen. Intet statsstyre
kunde bygge på de resultater som tidens statsøkonomiske videnskap
bragte. Dens økonomiske politikk blev bestemt av den herskende
klasses og av statsmenns praktiske skjønn, som kunde støtte sig
til en offentlig statistikk som fremla resultatet av omfattende og
systematisk opstilte iakttagelser, uten å innlate sig på spørsmålet
om underliggende årsaker.
For arbeiderklassen var det derimot en tvingende nødvendighet
at den samfundsøkonomiske forskning blev ført videre på det viden-
skapelige grunnlag som den klassiske sosialøkonomi hadde tilrette-
lagt. Den kunde ikke støtte sig til militærmakt som føidaladelen,
eller til rotfestet økonomisk makt som borgerskapet, da det åpnet
sin kamp om samfundsmakten. Den måtte nå frem til virkelighets-
tro kunnskap om samfundet og dets utviklingstendenser, hvis den
skulde bli i stand til å opstille gjennemførlige programmer og samle
klassen om fremtidsmål som utviklingen bekreftet, istedenfor å
konstruere idealsamfund, som stadig på ny blev avslørt som virke-
lighetsfjerne spekulasjoner.
Da Marx begynte sitt videnskapelige arbeide, var den utopiske
sosialismes tid allerede forbi. Den mest fremskredne del av arbei-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
