Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Oversetterens forord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Qversetterens forord 17
derklassen var allerede klar over at den måtte slå inn på andre
veier i sin kamp, og mange av de resultater som Marx senere be-
grunnet gjennem sin sammenhengende økonomiske analyse, var
allerede foregrepet av andre representanter for arbeiderbevegelsen.
I 1859 utgav Marx sitt første større sosialøkonomiske arbeide:
«Til kritikk av sosialøkonomien.» Samme år utkom også Darwins
«Artenes oprinnelse». Darwin opfattet alle plante- og dyrearter,
mennesket medregnet, som resultater av en overordentlig langvarig
naturlig utvikling fra de laveste til de høieste livsformer. «Kampen
for tilværelsen», d. v. s. hvert enkelt individs og hver gruppes kamp
for å berge sitt eget og avkommets liv, kampen for mat og gunstige
livsvilkår for øvrig, opfattet han som utviklingens drivkraft. Denne
aldri hvilende livskamp førte til at de best skikkede individer i
lengden hadde overtaket og preget det efterfølgende slektsledd, idet
de overførte sine egenskaper til avkommet. Ikke bare den rent
biologiske utvikling i snever betydning, men også dyrenes intelli-
gens og innbyrdes hjelpsomhet, de mer eller mindre faste gruppe-
dannelser og insektenes høit utviklede samfund blev opfattet som
resultater av denne samme lovmessige utvikling.
Efter at Darwins opfatninger i sine grunntrekk hadde vunnet
almindelig videnskapelig anerkjennelse — riktignok først efter
bitre kamper — stod bare menneskenes åndsliv og samfund utenfor
den lovbundne natursammenheng.
Menneskene tilhører den levende natur som alle andre dyr.
Deres idéliv og forestillingsverden, de samfund som de danner,
deres hele virksomhet er ledd av natursammenhengen. Deres ut-
vikling er på de høieste som på de laveste utviklingstrin en natur-
historisk prosess.
Men den lovmessighet som behersker samfundsformene, deres
utvikling, undergang og avløsning av andre former, er av en helt
annen art enn de biologiske utviklingslover, ganske som disse er
vesensforskjellige fra de naturlover som behersker den døde natur.
Formålet med endog de mest primitive gruppedannelser, for-
løperne for de mer omfattende samfund, er alltid gjensidig hjelp
under kampen for tilværelsen. Dette vedblir å være hovedformålet
også i de større og mer innviklede samfund som senere utvikler sig.
Intet samfund vil i lengden kunne bestå hvis det kommer i strid
2 — Marx: Kapitalen. VIII.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
