Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Oversetterens forord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
18 Oversetterens forord
med de fremherskende økonomiske interesser som gjør sig gjeldende
blandt de mennesker det omfatter. Intet idéliv, ingen forestillings-
verden vil i lengden kunne oprettholdes, hvis den i det store og
hele stiller sig hindrende i veien for menneskenes materielle frem-
skritt, for den praktiske anvendelse av de produktivkrefter som de
gradvis får herredømme over. Der foregår en uophørlig gjensidig
vekselvirkning, en tilpasningsprosess mellem de tre viktigste ut-
trykk for artens liv og utvikling: 1) arbeidsredskapene og de me-
toder som anvendes for å utnytte naturens rikdommer, 2) sam-
fundsformene eller det innbyrdes forhold mellem samfundets
enkelte medlemmer, og blandt dem fremfor alt eiendomsforholdene,
og endelig 3) idélivet eller den herskende forestillingsverden i sam-
fundet. Men grunnlaget for hele denne sum av menneskelig liv
er alltid de materielle livsinteresser, kampen med naturen for å
skaffe til veie de ting som menneskene trenger for å leve og for å
føre slektens liv videre.
Alle de samfund som vi kjenner fra historisk tid, er klassesam-
fund, hvor det store, arbeidende flertall leverer et overskudd av
arbeidsprodukter til et lite herskende mindretall, som derved blir
befridd for nødvendigheten av å delta i den umiddelbare, mate-
rielle produksjonsprosess. Før kapitalistiske produksjonsforhold
ennu var begynt å trenge frem i Vest-Europa, hvilte forholdet
mellem de forskjellige samfundsklasser ennu på den herskende
klasses umiddelbare militære overlegenhet, på direkte voldsmakt.
Forholdet mellem personene var først og fremst preget av de arbei-
dende produsenters personlige ufrihet. De livegne bønder avgav
hele sitt overskudd utover hvad de trengte for det knappeste livs-
underhold, til føidalherren som anvendte produktene til sitt eget,
sin krigerskares og sine tjeneres underhold.
Den samfundsmessige arbeidsdeling stod ennu på et lavt ut-
viklingstrin. Hver bonde laget selv størsteparten av de enkle
redskaper som han brukte. Hans husstand spant og vevde og
fremstilte alle de nyttige ting som den trengte for å tilfredsstille
sine overmåte beskjedne behov. Den arbeidsdeling som gikk
utover den enkelte husholdnings rammer, var begrenset til godset
eller bygden som var helt selvforsynende, bortsett fra overklassens
våpen og dens mest utpregede luksusforbruk.
Den kapitalistiske vareproduksjon var derimot opbygget på en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
