Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Engels’ forord (1894)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
34 Forord
vise «hvordan en almindelig gjennemsnittlig profittrate kan og må
dannes ikke bare uten å bryte verdiloven, men endog på grunnlag
av den». De samme herrer som dengang av subjektive eller objek-
tive, og i regelen av alt annet enn videnskapelige grunner, utbasu-
nerte den gode Roberthus som en økonomisk stjerne av aller første
rang, er uten undtagelse blitt svar skyldig. Derimot har andre
funnet det umaken verdt å beskjeftige sig med problemet.
I sin kritikk av annet bind tar professor W. Lexis spørsmålet
op, selv om han ikke vil gi noen direkte løsning. Han sier:! «Løs-
ningen av denne motsigelse» (mellem Ricardo—Marx” verdilov og
den like gjennemsnittlige profittrate) «er umulig når de forskjel-
lige varearter betraktes hver for sig og deres verdi skal være lik
bytteverdien og denne lik eller proporsjonal med prisene.» En løs-
ning er efter hans mening bare mulig, når man «opgir å måle ver-
diene på grunnlag av arbeidet for de enkelte varearter, for i stedet
å rette opmerksomheten mot vareproduksjonen som helhet og dens
fordeling mellem den samlede kapitalistklasse og den samlede
arbeiderklasse ... av det samlede produkt får arbeiderklassen
bare en viss del ... resten som tilfaller kapitalistene danner i
Marx betydning merproduktet og dermed også ... merverdien.
Medlemmene av kapitalistklassen deler nu denne samlede merverdi
sig imellem, ikke i overensstemmelse med det antall arbeidere de
beskjeftiger, men i forhold til den kapital hver av dem anvender,
idet også jord og grunn her trekkes inn i regningen som kapital-
verdi». Marx” idealverdier, som bestemmes av den arbeidsmengde
som varene inneholder, svarer ikke til prisene men «kan betraktes
som utgangspunkt for en forskyvning som fører til de virkelige
priser. Disse siste er betinget av at like store kapitaler krever like
stor profitt». Derved vil enkelte kapitalister få lavere, andre
høiere priser for sine varer enn idealverdiene. «Da imidlertid til-
legg til og fratrekk fra merverdien gjensidig ophever hverandre
for kapitalistklassen som helhet, er merverdiens størrelse i sum
den samme som om alle priser svarte til idealverdiene».
Man ser at spørsmålet her ikke er løst, men det er dog stort sett
riktig stillet, om enn unøiaktig og forflatet. Og dette er i virkelig-
heten mer enn vi skulde vente fra en forfatter som med en viss
1 Conrads Jahrbiicher XI, 5, 1885.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
