Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Engels’ forord (1894)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Forord 35
stolthet fremstiller sig som en «vulgærøkonom». Det er likefrem
overraskende når man sammenligner det med hvad de andre vul-
gærøkonomer har ydet, noe vi senere skal behandle. Forfatterens
vulgærøkonomi er riktignok av en egen art. Han sier, at visstnok
kan kapitalprofitten utledes på Marx” måte, men intet fremtvinger
denne opfatning. Vulgærøkonomien har tvert imot en minst likeså
plausibel forklaring: «De kapitalistiske selgere, råstoffprodusen-
ten, fabrikanten, grossisten, detaljhandleren tjener en profitt på
sine forretninger, idet de alltid selger dyrere enn de kjøper og
altså øker innkjøpsprisen med en bestemt prosentsats. Bare ar-
beideren er ikke i stand til å fremtvinge et lignende verditillegg.
På grunn av sin ugunstige stilling i forhold til kapitalisten er han
nødt til å selge sitt arbeide til den pris som det har kostet ham,
nemlig for sitt nødvendige livsunderhold ... derved beholder
dette pristillegg ... sin fulle betydning i forhold til den kjøpende
lønnsarbeider og bevirker at en del av verdien av den samlede pro-
duksjon overføres til kapitalisten.»
Nu kreves der ingen stor tanke-anstrengelse for å innse at denne
«vulgærøkonomiske» forklaring på kapitalprofitten praktisk gir
de samme resultater som Marx” merverditeori. Arbeiderne befin-
ner sig ifølge Lexis” opfatning, nøiaktig i den samme «ugunstige
stilling» som hos Marx. De er i like høi grad snytt, da alle andre
kan selge til overpris, men arbeiderne ikke. På grunnlag av denne
teori kan der opbygges en minst likeså plausibel vulgærsosialisme,
som her i England på grunnlag av Jevons-Mengers bruksverdi- og
grensenytteteori. Ja, jeg antar endog at blev denne profitt-teori
herr George Bernard Shaw bekjent, vilde han være i stand til å gripe
den med begge hender og gi Jevons og Carl Menger avskjed, for på
denne klippe å bygge fremtidens fabianske kirke.
I virkeligheten er imidlertid denne teori bare en omskrivning av
Marx. Hvordan dekkes alle disse pristillegg? Av arbeidernes
samlede produkt — nettop idet varen «arbeide», eller som Marx
sier, arbeidskraften, må selges til underpris. For hvis det er en
felles egenskap ved alle varer at de selges over produksjonsomkost-
ningene, mens bare arbeidet er undtatt fra denne almindelige regel
og alltid selges i overensstemmelse med produksjonsomkostningene,
så blir det solgt under den pris som er regelen i denne vul-
gærøkonomiske verden. Den ekstraprofitt som følgelig tilfaller
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
