Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Engels’ forord (1894)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
36 Forord
kapitalisten eller kapitalistklassen, består da nettop deri, og kan
i siste instans bare opstå ved at arbeideren, efter å ha produsert
erstatning for prisen på sitt arbeide, må produsere et ytterligere
produkt — produktet av ubetalt arbeide — merverdi. Lexis er en
ytterst forsiktig mann i valget av sine uttrykk. Han sier ingen-
steds like ut at denne opfatning er hans egen. Men er den det, så
er det soleklart at vi her ikke har med en av de vanlige vulgær-
økonomer å gjøre, om hvem han selv sier at hver enkelt av dem i
Marx? øine «i beste fall bare er en håpløs tåpe», men derimot med
en marxist forklædt som vulgærøkonom. Hvorvidt denne forklæd-
ning er bevisst eller ubevisst er et psykologisk spørsmål, som ikke
interesserer oss her. Den som utforsker det vil kanskje også bringe
på det rene, hvordan det kan henge sammen at en til sine tider så
skarpsindig mann som Lexis utvilsomt er, engang i tiden kunde
forsvare en slik dårskap som bimetallismen.
Den første som virkelig forsøkte å besvare spørsmålet var dr.
Konrad Smith. Han søker å bringe de enkelte prisdannelser på
varemarkedet i overensstemmelse så vel med verdiloven som med
den gjennemsnittlige profittrate. Den industrielle kapitalist får
gjennem sitt produkt for det første erstatning for sin innskutte
kapital, for det annet et merprodukt som han ikke har betalt noe
for. Men for å få dette merprodukt må han innskyte sin kapital i
produksjonen, d. v. s. han må anvende en bestemt mengde materiali-
sert arbeide for å tilegne sig merproduktet. For kapitalisten er
altså denne hans innskutte kapital den mengde materialisert ar-
beide som er samfundsmessig nødvendig for å skaffe ham merpro-
duktet. Det samme gjelder for enhver annen kapitalist. Da nu
produktene ifølge verdiloven byttes med hverandre i overensstem-
melse med det for produksjonen samfundsmessig nødvendige ar-
beide, og da fra kapitalistenes synspunkt det arbeide som er nød-
vendig for å frembringe hans merprodukt, nettop er det forgangne
arbeide som er ophopet i hans kapital, så følger at merproduktene
byttes i forhold til de kapitaler som produksjonen krever og ikke
i overensstemmelse med det arbeide som virkelig er forbrukt. Den
andel som faller på hver kapitalenhet er altså lik summen av hele
1 «Die Durchschnittsprofitrate auf Grundlage des Marx’schen Wertb-
gesetzes.» Stuttgart, Dietz, 1889.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
