Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Engels’ forord (1894)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Forord 97
den produserte merverdi dividert med summen av de anvendte ka-
pitaler. Følgelig avkaster like store kapitaler samme profitt i løpet
av samme tidsrum. Dette resultat fremkommer, idet merpro-
duktets kostpris beregnes på den måte at gjennemsnittsprofitten
legges til det betalte produkts kostpris, hvorpå både den betalte og
den ubetalte del av produktet selges til denne forhøiede pris.
Dermed er man nådd frem til en gjennemsnittlig profittrate, til
tross for at de enkelte varers gjennemsnittspriser, efter Smiths op-
fatning, bestemmes av verdiloven.
Konstruksjonen er ytterst sinnrik. Den er helt efter hegelsk
mønster, men som flertallet av de hegelske konstruksjoner er den
ikke riktig. Merprodukt eller betalt produkt er her uten betyd-
ning. Skal verdiloven ha umiddelbar gyldighet for gjennemsnitts-
prisene, må begge selges i overensstemmelse med det samfundsmes-
sig nødvendige arbeide som kreves og som forbrukes under fremstil-
lingen av disse produkter. Verdiloven vender sig umiddelbart mot
den opfatning som skriver sig fra kapitalistisk tankegang, at det
ophopede forgangne arbeide hvorav kapitalen består, ikke bare er
en bestemt mengde ferdige verdier, men at kapitalen også er verdi-
dannende fordi den er en faktor i produksjonen og i dannelsen av
profitt, og altså en kilde til større verdi enn den selv har. Verdiloven
slår fast at denne egenskap har bare det levende arbeide. Det er
kjent nok at kapitalistene venter en profitt som står i forhold til
størrelsen av deres kapital og altså anser sine kapitalinnskudd
som en slags kostpris for profitten. Men når Smith benytter denne
forestilling for ved dens hjelp å bringe de priser som beregnes på
grunnlag av den gjennemsnittlige profitt til å stemme overens med
verdiloven, så ophever han verdiloven selv, idet han innfører som
medbestemmende faktor en forestilling som står i fullstendig strid
med denne verdilov.
Enten er det ophopede arbeide verdidannende ved siden av det
levende arbeide. Da gjelder verdiloven ikke. Eller det ophopede
arbeide er ikke verdidannende. Da er Smiths fremstilling ufor-
enelig med verdiloven.
Smith blev ført på denne sidevei efterat han allerede var kom-
met løsningen meget nær, fordi han mente å burde finne en såvidt
mulig matematisk formel som kunde påvise overensstemmelse mel-
lem gjennemsnittsprisen av hver enkelt vare og verdiloven. Selv
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
