Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Engels’ forord (1894)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
38 Forord
om han her, ganske nær ved målet, fulgte en irrgang, så viser allike-
vel brosjyrens øvrige innhold med hvilken innsikt han har trukket
videre slutninger av Kapitalens to første bøker. Ham tilfaller den
ære selvstendig å ha funnet den riktige forklaring på profittratens
— hittil uforklarlige — synkende tendens, som Marx først behand-
ler i tredje del av tredje bok. Han har også avledet handelsprofitten
av den industrielle merverdi og gjennem en rekke bemerkninger
om pengerente og grunnrente foregrepet ting, som hos Marx be-
handles i fjerde og femte del av tredje bok.
I et senere arbeide * forsøker Smith å finne en annen løsning.
Den går ut på at det er konkurransen som fremkaller den gjennem-
snittlige profittrate, idet den fører til at kapital overflyttes fra
produksjonsgrener med lavere profitt enn gjennemsnittet til pro-
duksjonsgrener med høiere profitt. At det er konkurransen som er
den store utligner av profitten er ikke nytt. Men nu forsøker Smith
å påvise, at denne utligning av profitten er identisk med at salgs-
prisene på de varer som produseres til overmål, reduseres til hvad
samfundet ifølge verdiloven kan betale for dem. Hvorfor heller ikke
dette kan føre til målet, fremgår tilstrekkelig av Marx” fremstilling
i boken selv.
Efter Smith gikk P. Fireman løs på problemet.* Jeg vil ikke
komme inn på hans bemerkninger om andre sider av Marx? frem-
stilling. De beror på den misforståelse at Marx søker å definere
sine begreper der hvor han utvikler dem, og at man overhodet hos
ham kan finne faste og ferdige definisjoner som har endelig
gyldighet. Det sier sig jo selv at der hvor tingene og deres gjen-
sidige forhold ikke betraktes som faste, men som foranderlige, vil
også deres gjenspeiling i tankene, begrepene, være underkastet for-
andring og omdannelse. Man kan da ikke innkapsle dem i stivnede
definisjoner, men må utvikle dem i sin historiske og logiske sam-
menheng. Dermed vil det vel også være klart hvorfor Marx i be-
gynnelsen av første bok, tar sitt utgangspunkt i enkel vareproduk-
sjon, og ikke i det høit utviklede kapitalistiske varebegrep, som også
historisk tilhører en senere tid. Dette og andre bispørsmål,
som kunde foranledige mange slags innvendinger, lar vi ligge, for
1 «Neue Zeit» 1892—98. Nr. 3 og 4.
%? Conrads Jahrbiicher, 1892, III.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
