Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Engels’ forord (1894)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Forord 41
Hvordan stemmer disse to påstander med hinannen. Marx har
imidlertid ikke anerkjent spørsmålet i denne form. I tredje bind
har han utvilsomt påvist at den annen påstand ikke er noen ube-
tinget konsekvens av verdiloven, ja at den endog motsier hans
verdilov og derfor ... direkte må forkastes» Og nu under-
søker han hvem av oss to har tatt feil, jeg eller Marx. At han selv
har tatt feil faller ham naturligvis ikke inn.
Det vilde være en fornærmelse mot leserne og en underkjennelse
av situasjonens komikk, hvis jeg skulde spandere et eneste ord på
denne praktblomst. Jeg vil bare tilføie: Med den samme dristighet
hvormed han allerede dengang kunde si hvad «Marx utvilsomt har
påvist i tredje bind» benytter han her leiligheten til å gjengi noe
angivelig professorsladder, om at Konrad Smiths ovenfor nevnte
skrift «direkte er inspirert av Engels». Herr Julius Wolf! I den
verden hvor De lever og virker er det kan hende vanlig at en mann
som stiller offentligheten et problem, i stillhet gjør sine private
venner bekjent med løsningen. At De vilde være i stand til det,
tror jeg gjerne. At man i den verden hvor jeg ferdes ikke behøver
nedlate sig til slik ynkverdighet, vil dette forord vise Dem.
Marx var knapt død før herr Achille Loria offentliggjorde en
artikkel om ham i «Nuova Antologia». Først en biografi som
strutter av uriktige anførsler, derpå en kritikk av hans offentlige,
politiske og litterære virksomhet. Marx" materialistiske historie-
opfatning blir her forfalsket og fordreiet med en grundighet som
lar en formode et stort mål. Og dette mål er også nådd. I 1866
offentliggjorde den samme herr Loria en bok * hvori den marxistiske
historieopfatning som han i 1883 så fullstendig og målbevisst
hadde fordreiet, blev meddelt en overrasket omverden som herr
Loria’s egen opdagelse. Visstnok er Marx” teori bragt ned på et
temmelig filistrøst nivå. Visstnok vrimler de historiske eksempler
og dokumentasjoner av bommerter som en middelskoleelev vilde
stryke på. Men hvad gjør det alt sammen? Han har allikevel bevist
at den opdagelse, at de politiske tilstander og begivenheter overalt
og alltid finner sin forklaring i de tilsvarende økonomiske forhold,
slett ikke blev gjort av Marx i året 1845, men av herr Loria i 1886.
I det minste har han bundet sine egne landsmenn dette på ermet,
1 «La teoria economica della constituzione politica».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
