Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Engels’ forord (1894)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Forord 43
uløselig. Og nettop derfor vil han nu overgå sig selv, idet han
offentlig løser det.
Dette under skjer i Conrads Jahrbicher * i en artikkel om det
ovennevnte skrift av Konrad Smith. Ffterat han har lært fra
Smith hvordan handelsprofitten opstår, er allting med engang blitt
klart for ham. «Da nu verdibestemmelsen på grunnlag av arbeids-
tiden gir de kapitalister som anvender størstedelen av sin kapital
til utbetaling av arbeidslønn, en fordel, så kan den uproduktive
kapital (skal være: handelskapitalen) fremtvinge en høiere rente
(skal være: profitt) fra de kapitalister som står i denne gunstige
stilling og derved også likhet mellem de enkelte kapitalister inn-
byrdes ... La oss f. eks. anta at de industrielle kapitalister
A, B, C, hver anvender 100 arbeidsdager, men respektive 0—100—
200 konstant kapital i produksjonen, og at arbeidslønnen for 100
dager svarer til 50 arbeidsdagers verdiprodukt. Hver av disse ka-
pitalister får da en merverdi på 50 arbeidsdager, og profittraten er
100 pet. for den første, 331% pet. for den annen og 20 pet. for den
tredje av disse kapitalister. Hvis imidlertid en fjerde kapitalist
D har opsamlet en uproduktiv kapital på 300 som trekker en rente
(profitt) til en verdi av 40 arbeidsdager fra A og 20 arbeidsdager
fra B, så vil A og B’s profittrate falle til 20 pet., ganske som Os,
og D vil med en kapital på 300 få en profitt på 60, d. v. s. en profitt-
rate på 20 pet. ganske som de øvrige kapitalister.»
Så overraskende lett, slik i en håndvending, løser den berøm-
melige Loria det samme spørsmål som han 10 år forut erklærte var
uløselig. Dessverre avslører han ikke hvorfra «den uproduktive
kapital» får makt til ikke bare å ta fra de industrielle kapitalister
denne ekstra profitt utover den gjennemsnittlige profittrate, men
endog å stikke den i sin egen lomme, ganske som grunneieren beslag-
legger forpakterens overskuddsprofitt i form av grunnrente. I vir-
keligheten vilde de handlende, hvis dette var tilfelle, heve en tributt
fra de industrielle kapitalister som helt ut svarer til grunnrenten,
og derved fremtvinge den gjennemsnittlige profittrate. Visstnok er
handelskapitalen en særdeles vesentlig faktor ved dannelsen av den
almindelige profittrate, hvad de fleste også vet. Men bare en litte-
rær eventyrer, som på bunnen av sitt hjerte blåser i hele økonomien,
1 Bind 20.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
