Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Engels’ forord (1894)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Forord 45
dr. med. George C. Stiebeling også funnet en løsning på problemet,"
ovenikjøpet en meget enkel løsning. Så enkel at intet levende men-
neske har villet anerkjenne den. Derover er han henfalt i stor
vrede, og han har besværet sig bitterlig over denne urett i en ende-
løs rekke brosjyrer og tidsskriftartikler på begge sider av oseanet.
I Neue Zeit sa man ham visstnok at hele løsningen beror på en
regnefeil. Men han har ikke latt sig forstyrre av det. Marx har
også begått regnefeil og har allikevel hatt rett i mange ting. La
oss derfor se på Stiebelings løsning.
«La oss ta to fabrikker som arbeider med like stor kapital og
like lang arbeidstid, men med et forskjellig forhold mellem kon-
stant og variabel kapital. Den samlede kapital (k + v) setter jeg
lik y, og jeg betegner forskjellen i forholdet mellem konstant og
variabel kapital med x. I fabrikk I er y = k + v. I fabrikk II
y = (k + x) + (v + x). Merverdiens rate er altså i fabrikk I
T og i fabrikk II Fttngr . Den samlede merverdi (m), hvormed
totalkapitalen y eller k + v forøkes i løpet av det givne tidsrum
kaller jeg profitt (p), altså p = m. Profittraten er i overensstem-
m . p
ktvogl fabrikk II også
d. v. s. også lik
melse dermed i fabrikk I = E eller
eller Pro-
m m
ik + x) + (v + x), ktv"
blemet løser sig altså på en slik måte at når forskjellige kapi-
taler av samme størrelse i samme tidsrum anvender ulike meng-
der levende arbeide, fremkommer en gjennemsnittsprofitt som er
ens for dem alle, som et resultat av endringene i merverdiens rate.»
Så vakkert og innlysende som dette regnestykke enn kan synes,
er det allikevel nødvendig å stille herr Stiebeling et spørs-
mål: Hvorav vet han at den merverdi som fabrikk I produserer er
nøiaktig lik den merverdi som produseres i fabrikk II? Om k, v, y
og x, altså om alle de andre faktorer i regnestykket sier han ut-
trykkelig at de er av samme størrelse i begge fabrikker, men om m
ikke et ord. Men derav at han betegner begge disse mengder mer-
verdi med m følger på ingen måte at de også er like store. Da herr
Stiebeling også uten videre identifiserer profitten p med merver-
dien, er dette jo tvert imot nettop hvad han skal bevise. Nu er bare
1 G. C. Stiebeling: «Das Wertgesetz und die Profitrate.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
