Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Fordelingen av profitten som renter og driftsherregevinst - 22. Profitten deles i renter og driftsherregevinst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
160 Profitten deles i renter og driftsherregevimst
tefoten som i England ennu var 41% % i 1842, falt i løpet av våren
og sommeren 1843 til 2 %, og i september endog til 11% %, mens
den under krisen i 1847 steg til 8% og enda høiere. Ikke desto
mindre kan det også inntreffe at rentefoten er lav i dårlige tider,
mens den stiger når tidene bedres."
Rentefoten når alltid sitt høidepunkt under krisen da aktive
forretningsmenn må låne for enhver pris for å kunne innfri sine
forpliktelser. Samtidig frembyr der sig også en usedvanlig anled-
ning for kapitalister med disponibel pengekapital til å kjøpe verdi-
papirer som faller langt under den pålydende verdi som følge av
rentefotens stigning, og som før eller senere vil kunne selges til
gjennemsnittlig pris, når rentefoten igjen faller.”
Rentefoten viser også en tendens til å falle helt uavhengig av
profittratens svingninger og vesentlig av to årsaker:
I. «Selv om vi forutsetter at kapital aldri blir lånt til annet
enn produktive formål, vil det allikevel være tenkelig at rentefoten
endres uavhengig av enhver forandring av bruttoprofitten. Efter
hvert som et folk opsamler stadig større rikdom, vokser der også
frem en samfundsklasse som har arvet store pengeformuer og som
bare lever av rentene. Mange som i yngre år har skapt en formue
som aktive ledere av en forretning, trekker sig senere tilbake for
rolig å kunne leve av sine renter. Begge disse grupper har en
tendens til å bli tallrikere med et lands voksende rikdom. I gamle
og rike land tilhører derfor en betydelig del av samfundets produk-
tive kapital folk som ikke selv vil anvende den. Hvor tallrik er
ikke rentierklassen i England. I samme forhold som rentier-
klassen vokser, vokser også långivernes antall og de to er iden-
tiske.»?
1 Tooke finner forklaringen deri at «opsamling av ledig kapital med
nødvendighet ledsager mangelen på profittable investeringsmuligheter i de
forutgående år, hvorpå disse reserver bringes i anvendelse så snart tilliten
vender tilbake med bedrede forretningsutsikter.». — History of Prices ete.
2? «En gammel kunde av en bankier blev nektet lån på et verdipapir
som var verd 200000 pund sterling. Idet han gikk, meddelte han at han
vilde innstille sine betalinger, hvorpå bankieren sa at det ikke var noen
nødvendighet for et slikt skritt, da han under omstendighetene vilde kjøpe
papiret for 150000 pund sterling.» — «The Theory of the Exchanges».
3 «Essay on the Distribution of Wealtb».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
