Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Fordelingen av profitten som renter og driftsherregevinst - 22. Profitten deles i renter og driftsherregevinst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Profitten deles i renter og driftsherregevinst 161
II. Utviklingen av kredittsystemet og bankvesenet fører til at
alle samfundsklassers sparepenger i stigende utstrekning blir sam-
let i bankene og stillet til de forretningsdrivendes rådighet som.
ledig pengekapital. Også dette må bidra til å senke rentefoten.
Spørsmålet blir nærmere behandlet på et senere tidspunkt.
Men hensyn til rentefoten sier Ramsay at den «dels avhenger
av profittraten, dels av det forhold hvori profitten deles i renter og
driftsherregevinst. Denne fordeling bestemmes av konkurransen
mellem långivere og låntagere, som bl. a. påvirkes av den forventede
profittrate. Konkurransen bestemmes ikke utelukkende av dette
forhold, idet der lånes også uten at det foreligger noen hensikt i
retning av å oprette en produktiv bedrift, og fordi størrelsen av
den samlede lånekapitalen vokser med landets rikdom, helt uav-
hengig av enhver endring av bruttoprofitten.»*
Den gjennemsnittlige rentefot for langsiktige lån, i motsetning
til de stadig svingende markedsrater, er ikke underkastet noen
påviselig lovmessighet. Der finnes ingen naturlig rentefot i samme
betydning som når økonomene taler om en naturlig profittrate
eller et naturlig lønnsnivå. Allerede Massie bemerker med full rett:
«Det eneste som man kan være i tvil om, er hvilken andel av pro-
fitten det er, som med rette skulde tilfalle låntageren, og hvilken
andel långiveren skulde ha. Der finnes ingen annen metode for å
bestemme rentefoten, enn å konstatere den almindelige mening som
gjør sig gjeldende blandt långivere og låntager,e for her finnes der
ingen annen rett eller urett enn den som den almindelige mening
bestemmer.» At tilbud og efterspørsel her dekker hinannen, betyr
ikke noe som helst. Denne formelle betraktningsmåte er på sin
plass når det gjelder å trenge bak konkurransen og dens innvirk-
ning på prisene, for å nå frem til en forståelse av den indre sam-
menheng i de økonomiske forhold. Man søker da å finne frem til
grunnlaget for og grensene for de svingninger som ledsager kon-
kurransen. Men når det gjelder rentefoten, gjør tilsvarende forhold
sig overhodet ikke gjeldende. Det finnes ingen grunn til at like-
1 Ramsay: «An Essay etc.» Da rentefoten i det store og hele er bestemt
av den gjennemsnittlige profittrate, kan overordentlig utstrakt svindelspeku-
lasjon være forbundet med lav rentefot som f. eks. under jernbanesvindelen
sommeren 1844. Englands Banks rentefot blev først øket til 3 % den 16.
oktober samme år.
1. — Marx: Kapitalen. IX.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
