- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / Sjette Bind /
491

(1920-1926) Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

491

men ikke tilstrækkeligt, siger den Religieuse, for at retfærdig-
gjøre, at Jndivider, som have hele deres Existents i det Æsthe-
tiske, fuske Noget sammen, og at religieuse Talere trods alle
Talemaader og hellige Ord ikke have rene Kategorier.

Forsaavidt Selvplageriet æsthetisk seet er comisk, er det
religieust seet fordømmeligt· En religieus Helbredelse naaes
ikke ved Latteren, men ved Angeren: at Selvplageriet er en
Synd som andre Synder.

Men medens det LEsthetiske netop, fordi det ikke har med
det Indvortes at gjøre, ganske almindeligt asfærdiger Selv-
plageriet som comisk, kan det Religieuse ikke gjøre ligesaa. Det
religieuse Jndivids Frygt er jo netop Frygt for sig selv; den
religieuse Helbredelse bestaaer først og fornemlig i at vække
denne Frygt, og man seer deraf let, at her bliver Sagen vanske-
ligere. Men hvorledes kommer Jndividet til at frygte sig selv,
uden at det ved sig selv opdager den Fare, hvori det er. En
fifsig Religieusitet bærer sig rigtig nok anderledes ad. Den siger:
,,man skal ikke selv kalde Farerne frem, vor Herre kan nok sende
dem, naar det behøves." Det lader sig godt sige, men det gaaer
ikke an at sige amen og ende dermed, thi Talen er tvetydig.
Uagtet det religieuse Udtryk: vor Herre, istedenfor hvilket Een
maaskee for at tale endnu religieusere (som laae det Religieuse
i visse Ord og Vendinger) vilde sige: vor Frelser, ere Kategorierne
dog halv æsthetiske Skjøndt Talen er religieus, er Jndividet
kun seet i et udvortes Forhold til Gud, ikke i et indvortes For-
hold til sig selv. Talen er omtrent denne: vor Herre kan vel
bringe Fare og Elendighed til Dit Huus, han kan jo tage Din
Formue, Din Elskede, Dine Børn, og han vil nok gjøre det,
naar det er Dig tjenligt —- ergo da han ikke har gjort det, saa
er der ingen Fare. Dette er Æsthetik med nægte religieus For-
gyldning Religieust seet er det den høieste Fare, at man ikke
opdager, at man ikke altid opdager, at man er i Fare, om man
saa forøvrigt havde Penge og den smukkeste Pige og elskelige
Børn og var Konge i Landet eller en Stille i Folket, fri for
alle Sorger.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:45:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/6/0497.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free