- Project Runeberg -  Omrids af den kirkelige Kunstarkæologi /
120

(1902) [MARC] Author: Lorentz Dietrichson - Tema: Architecture and Construction
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden Bog. Kirkelige Brugsgjenstande (Tektonik) - Første Kapitel. De til bestemte Steder i Kirken knyttede Gjenstande - Første Afdelning. Gjenstande i Koret - § 75. Prædikestolen - § 76. Korstolene

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

120
I Renaissancetiden bliver ljoden ofte til en bærende Figur
(Karyatide, Utlånt) I Barok- og- Rokokotidens smagløse og
verdslige evangeliske Kirker anbragte man ofte Prædikestolen
over Altaret med Opgang tra dettes Bagside eller fra Sakristiet
(Nykirken i Bergen) og derover igjen Orglet — en mod al
kirkelig Bund BandB stridende Anordning. Som smykkende
Figurer anvendes ofte de fire Evangelister eller deres Mærker
(se Ikonografien § 89) eller ogsaa Apostlerne — over Lydhimmelen
stundom XriBtUBdili6<i6t, gjerne med 86i6I’8taN6I1.
Vort Land har flere pragtfulde Prædikestole ; fra 1640 er
Prædikestolen i Borgunds Kirke P39. Bsn<linsr6 og i Ørskog
Kirke; fra 1658 er Stavanger Domkirkes, og Mariakirkens i
Bergen fra 1677. Fra Renaissancetiden (1579) er Tingelstad
Kirkes, og Hedrum Kirkes fra 1589. Vardø Kirkes fra 1621
er nu i Trondhjems Museum. Aals Kirke havde en fra 1703.
§ 76. Korstolene. Korsangen i Koret, der har givet
denne Del af Kirken dens Navn, foregik fra Xorßtoi6N6
{sediæ, stallæ, inclinaforia, stadia, stapnlaria, Fig. 61). Bag>
kaldes de i det fra romansk Tid udvi66<i6 Kor (Xorkvadrateu) paa
begge Sider andras, 83,niin6nnNNA6n<i6 Bk666r3kkk6r for Kor
brødrene, Kannikerne (canonidj, ofte to Rækker paa hver Side,
den bagre Række stadig et Trin løftet over den forreste.
Hvert enkelt Sæde er ved en til Skulderhøide løbende Væg
skilt fra sine Nabosæder; selve Sædet kan BLe6vanli^ Biaa6B op,
og fremviser da under Sædet (subsellium) et konsollignende
Fremspring, hvis betegnende Navn misericordia (Barmhjertighed)
antyder dets Bestemmelse, at tjene til Støtte for Kanniken,
naar han at Hensyn til Ritualet er tvungen til at staa længe,
ligesom der findes to Rækker Armlæner, af hvilke den nedre
er beregnet tor den siddende, medens den øvre tjener til at
støtte Korbroderens Arme, naar han staar, og derfor heder
indulgentiæ. Korstolene havde høie Ryglæner, den bagre
KZkkke endog en hel tortlsdende, men for hvert Sæde artikuleret
Bagvæg, henover hvilken som oftest løb en fremspringende
Baldakin — alt rigt smykket med træskaarne Ornamenter og
Figurer. Foran Stolerækkerne gik en Bedepult med Bryst
værn. Hvor Altaret som sædvanlig i senere Tid er rykket
frem i Krydset, staar gjerne bag dette midt i Koret mellem

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 01:48:47 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kirkeark/0128.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free