- Project Runeberg -  Kjente menn og kvinner : fra deres liv og virke / II /
89

(1925-1926) [MARC] Author: Anna Rogstad
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Peter Christen Asbjørnsen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

89
trekker op; han kommer med torden og lynild. Best å
vende i tide; nu har vi ikke et blaff igjen. Vi ligger her
i døvannet og driver som en høisekk; men reve må vi
før han kommer på oss. Kom Jon!"
Mens revingen stod på, tok jeg roret, — sier Asbjørn
sen — og så ut efter været. Det var blankt og næsten
stille. Vinden hadde lagt sig, men båten duvet på under
dønningene. Fjernt i syd. stod en skarpt avskåret, mørk
banke. Først hadde de sett den som en smal rand som
smeltet sammen med himmel og hav, men efter hvert
hevet den sig som en vegg eller et teppe, oventil med en
bord av tunge, strågule, sammenrullete tordenskyer. I
enkelte øieblikk blev skyteppet lysere eller gjennem
siktigere; det så ut som man gikk med lys der bak.
Noget glimt såes ikke, men vi hørte en fjern svak rulling,
som jeg i begynnelsen trodde kom fra bølgerne.
Nu," sa Rasmus da han hadde slått ild på pipen og
tatt roret igjen. Gutten var altså synen, og rett som
han sitter forut i folkelugaren, hører han det snakker
inne i rummet. Han kikker gjennem en sprekk, og så
ser han at der sitter tre kolsvarte ravner på tyskendekks*)
bjelkene der inne, og de snakket om mennene sine. Alle
var de kjeie av dem, og livet vilde de ta av dem. Det
var greit å skjønne at det var trollkjerringer, som hadde skapt
sig om.
Men er det sikkert, at her ikke er nogen som hører
oss?" sa den ene av disse ravnene. På målet kunde
gutten høre at det var skipperens kone.
Nei du ser jo det," sa de andre to, som var konene
til første og annen styrmann ; her er ikke en mors sjel
ombord."
Ja, så vil jeg si det; jeg vet et godt råd til å bli
av med dem," tok skipperkjerringen til orde igjen, og
hoppet nærmere bort til de andre to. „Vi kan gjøre oss
*) Tyskendekk - mellemdekk.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:00:40 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjentemok/2/0091.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free