Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Isdannelsen i vore vassdrag av docent O. Devik
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gjennem et snedekke av nogen tykkelse kan der alltså kun
opretholdes meget svake stasjonære varmeströmmer. Det förer
til at sneoverflatens temperatur regulært synker under
lufttemperaturen, så at konveksjonen motvirker utstrålingen; tapet ved
fordunstning er her helt underordnet, så man vanligvis ikke behöver
å ta hensyn til det. Ifölge vore ligninger for temperaturgradient
(17) og for varmeström (21) blir sneoverflatens temperatur da
j^l + 10.8(1-0.09-JV)
ts = tl- 0.38 +2.0 ViTTO-(27)
For store verdier av den ekvivalente istykkelse H kan det förste
ledd i telleren slöifes, varmeströmmen blir m.a.o. forsvinnende,
og formelen gjelder da for en sneflate overhodet, som en
grenseverdi ved stasjonære forhold.
15. Den varmeström som går ut fra et isdekke vil avta jo
större istykkelsen blir, og större og större betydning får den
korreksjon som vi samlet i formel (20), men hittil ikke har tatt hensyn
til. Tilslutt vil korreksjonen bli like stor som hovedleddet (21), og
isveksten ophörer, den statiske isdannelses likevekt er nådd.
Hvis man kun betrakter de egentlige vintermåneder hvor
innstrålingen fra sol og himmel er liten, så viser beregningen1 av
varmeström og korreksjon iflg. (20) og (21) at termisk likevekt vil
kreve så stor istykkelse, at den ikke vil nåes hvis isen er snefri.
Derimot kan let den ekvivalente istykkelse nå den tilstrekkelige
störrelse til at termisk likevekt inntrer. Et snefall vil altså med
en gang kunne bringe varmeströmmen utad til ophör.
Og faller det mer sne enn det skal til for å opnå likevekten, så
forskyves den: varmetilförselen fra bunnen, omsetningen av den
potentielle energi samt innstrålingen blir da större enn
varmetapet utad, og fölgelig vil isen under snelaget smelte. Det er da
også en velkjent erfaring, at en allerede islagt elv vil gå op på de
steder hvor hastigheten resp. fallet er störst, hvis der kommer et
större snefall.
1 Geof. Publ. IX, No. 1, s. 80.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
