Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det finske sprog av rektor J. Qvigstad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
65
I Norge er det finske boksprog væsentlig bygget paa
dialektene i Polmak, Karasjok og Kautokæino. Det er
grundlagt av Knud Leem (f 1774), bestyrer av Seminarium
lapponicum i Trondhjem, og videre utviklet av Stockfleth
og Friis. Det er især blit anvendt til oversættelse av
religiøse bøker (det nye testamente utkom 1840, den hele
bibel 1895), men ogsaa til oversættelse av love og kund-
gjørelser, til valgoprop, skrifter om kreaturstel o. a. Der
er paa finsk i tidens løp utkommet 4 aviser; av disse
utkommer den ene, som begyndte i 1898, fremdeles. Det
finske boksprog forstaaes av finnene i Finmarken og den
nordlige del av Tromsø amt, og vilde ogsaa kunne brukes
av finnene syd for Tromsø til og med Ofoten. I Norge
var der efter folketællingen av 1910 18590 finner, derav
1 Finmarken 10332; av disse var 2843, i Finmarken
967, væsentlig norsktalende.
Den følgende karakteristik av det finske sprog gjæl-
der væsentlig den finmark-finske hoveddialekt.
Finsk er ikke let at lære, naar man vil lære at tale
sproget korrekt med god uttale. Det har mange for nord-
mænd uvante lyd, som dsj, tsj, begge de engelske th-lyd,
og stammeløs vokal foran Å, pt. Formlæren har eien-
dommeligheter som ikke forekommer i de fra skolen kjendte
sprog, og ordforraadet er, bortset fra endel nordiske laane-
ord, fremmed og mangler mange av de ord og vendinger
hvormed et kulturmenneske pleier at uttrykke sine tanker.
Ordene brukes almindelig kun i likefrem, ikke i figurlig
betydning, og det blir da en mængde norske uttryk som
ikke uten videre kan overføres til finsk. Heter det i al-
mindelighet at man maa tænke paa et sprog for at tale
eller skrive det godt, gjælder dette særlig finsk.
Finsk har ikke å, p, t i begyndelsen av ord, og fin-
nene har derfor, naar de skal tale norsk, ofte vanskelig
"for at gjøre forskjel paa g og k, b og p, d og t. At finsk
mangler grammatikalsk kjøn, gjør det ogsaa vanskelig for
finnenv at lære norsk. Finsk mangler artikel. Finmark-
finsk har 6 kasus, Iulefinsk har i ental 9 og i flertal
6 kasus. Ordene bøies mest ved tillæg av endelser, som
dog i finmark-finsk ofte er faldt bort, og ved forandring
inde i ordet av den eller de konsonanter som har sin
5 — Kulturværdier hos Norges finner.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
