- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 1 /
299

(1909-1912) Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ellevte avdeling - Torbjørn og Synnøve. Av Bjørnstjerne Bjørnson - 258. I. Torbjørn og Aslak - 259. Julekveld, da jeg var liten. Utrykt digt av Jørgen Moe

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

299

av floiel og gnid,

av perler fuld. ·

’Ditteli, dittteli, deia, —

og solen skinner paa heial
Saa svarte han-.

Gulddjrnnning

perledronning,

har nnlttt paa migl

Jeg vil ei være kjæresten din,

jeg vil ei ha kaapen sin

av floiel og gold;

av perler fald-

Ditteli, diitteli, deia —-

og solen skinner paa heial

Men som nu denne lek var bedst i gang, kom saren ind og
satte oiet visst paa henn. Han trykket Jngtid tættere i fang, og
faldt slet ikke av stolen· Faren vendte sig bort, sa ingentingz en
halv time gik, han hadde endnu intet sagt, og Torbjorn vilde
ncesten begynde at vakte glad, n»1en turde ikke. Han visste ikke
hvad han skulde tro, da faren selv hjalp til at klæde ham av; han
begyndte saa smaat at skjælve igjen. Da klappet saren ham paa
hadet og ster hans kindz det hadde han ikke gjort, saa langt
tilbake gntten kunde huske-, og derfor blev han saa varm om hjertet
og over hele keoppen at fehgten randt av ham som is sor solstik
Han visste ikke hvoeledes han kom i seng, og da han hverken kunde
gi sig til at fyrige eller rope, la han hænderne stille over kors, bad
Fadervor seks ganger fvemlcengs og dulmenng ganske sagte, — og
folke, der han sovnet ind, at det var dog ingen paa Guds grønne
jord han holdt slik av sont sar sin.

259. Julekveld, da jeg var liten.

Til den gamle simple stuen
vil min tanke gjerne gaa.
Ilden spraker høit paa gruen,
røken stiger let og blaa;
og det lange furubord
bvitt er skuret alt av mor;
gulvet sopet er til festen,
strødd med brisk for himmel-gjesten.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 13:53:59 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/1/0315.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free