- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / X Bind. Niobe. Naar sol gaar ned. /
198

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

198

Naar Sol gaar ned

løste de ny fine af hende, og hun kjælende strøg ham
gjennem Haaret.

Og lige efter Middagen, medens Bedstefar endnu gik
nede i Stuen og ventede paa Posten og Aviserne, bragte
et Bud fra Wingaard & Komp. en større fint udstyret
Papæske med Stempel fra Paris og adresseret til Madame
Stefanie Grunth. En liden spøgefuld Billet fra Konsul
Wingaard bad Fru Stefanie tilgive hans sørgelige
Glemsomhed i Fillipine, — «maatte den bortveires med Viften
og skjules under Tilgivelsens Kaabe». Det endte i en kort
Nodesats — Adagioen.

Fruen stod en Stund og nød Æsken, der var sat hen
paa Bordet, — Stempel fra Modeetablissementet, Seglene,
Udenpaaskriften til «Madame» ... Det var, som hun ikke
rigtig kunde overvinde sig til at bruge Saksen.

Bedstefar havde alt taget op Aviserne, og Korpslægen
gik med Hænderne paa Ryggen og saa til, spøgefuld
interesseret, men noget stram i Ansigtet.

«Naada, Fanie, skal Du ikke aabne og se, hvad det er?»

Stefanie klippede pludselig til, fjernede Snoren
omhyggelig og tog Laaget af: —

«Ah, for en Parfume» ...

Hun løftede hurtig ivrig det øverste Wattdække op
efter de røde Silkebaand —

«Lige fra Paris!» — udstødte hun.

Der laa et hvidt, guldkantet Futeral.

En stor, deilig, kostbar malet Vifte af Elfenben...

Hun slog den ud.

«Aah, han er utrolig, Wingaard!»

«Ja, den er smuk, Du, — overmaade smagfuld, —
sjelden smagfuld» — udtømte Korpslægen sig; men undgik
at røre ved den, da hun holdt den hen imod ham.

«Jeg tænker, Du faar mere at være taknemmelig for,»
— lo han tvungent, — «om Du ser efter.»

Fruen tog langsomt og varligt op, hvad der laa
sammenlagt i et stort Silkepapir under det andet Wattdække.

En Theaterkaabe — Fløiel... atlaskforet — kantet med
Svanedun...

Hun saa stum paa den, betragtede den ind- og
udvendig, — kastede den om Skulderen og gik hen for Speilet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/10/0200.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free