- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / II Bind. Lodsen og hans hustru. /
135

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

135 Lodsen og lians Hustru

62

Salve saa hende og blev et Øieblik staaende i
Betragtningen af den Skikkelse som lænede sig udover
Vindueskarmen.

«Dette velsignede Hoved er mit!» — udbrød han, uden
at vide det, høit, lidenskabeligt.

Han sprang som et Lyn den korte Vei opad Gaden
og ind i Garvloits Gadedør.

Elisabeth hørte Døren i Værelset gaa op bag sig.

Da Salve uventet stod for hende, sank hun et Øieblik
ned paa Stolen; men hun reiste sig raskt med en
forskræmt Mine, næsten som hun havde en Fiende for sig.

«Elisabeth!» — sagde han sagte — «vil Du paany
sende mig ud i Verden? Gud véd, hvordan jeg da
kommer tilbage.»

Hun svarede ikke, men stod stiv bleg og saa paa ham;
det var, som hun glemte at trække Aanden og bare
ventede, at han skulde sige mere.

«Bliv min Hustru, Elisabeth,» — bad han — «saa vil
jeg vokse op til et godt Menneske igjen. — Hvilken
ussel Kar jeg er blevet uden Dig, det fik Du Syn nok
for i Formiddag!»

«Det véd Gud, Salve» — svarede hun, medens
Taarerne brast ud af hendes Øine under den indre
Bevægelse, som hun søgte at beherske — «at Du alene har
havt mit Sind ogsaa dengang, jeg ikke kjendte mig
selv —; men jeg maa først vide i fuld Sandhed, hvad
Du tænker om mig.»

«Det samme, som jeg tænker om Guds Engle,
Elisabeth!» — sagde han inder ligt og vilde tage hendes
Haand.

«Véd Du at jeg — engang holdt paa at blive forlovet
med den unge Beck?» spurgte hun rødmende, men med
noget fast paagaaende i Øiet —; «jeg forstod mig
dengang ikke paa mig selv, men tænkte bare paa Fjas og
Flitter, til jeg maatte flygte fra det hele.»

«Tal ikke om det, kjære, velsignede Elisabeth! din
Moster har fortalt mig det altsammen.»

«Og Du har ikke nogen Tvivl imod mig i din Tanke?
— Thi det vil jeg ikke bære, slig som idag, Salve! —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:17:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/2/0137.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free