- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / III Bind. Rutland. /
159

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

159 Rutland



og sagde saa, at jeg var «dukket op ligesom af Havets
Vande for hans Øine som et stort Eksempel til
Bestyrkelse!» ... og saa spurgte han mig med ét ganske glubsk,
om jeg «som en udenlandsk» havde noget at udsætte paa
hans Takkelloft? Det passede jeg mig nok for; jeg
kjender Karen! Men aldrig troede jeg, Loftet havde været saa
lidet og lavt. Jeg har altid tænkt, det var saa stort. Og
saa var jeg da nede paa Butland! Det er utrolig, hvad
man kan lære af en saadan gammel Kasse, — den er af
de ægte Nordsjøbaskere. Og jeg husker hver Planke, hver
Spant, hvert Klinksøm paa den, tror jeg. Jeg maa ned
til den i Eftermiddag igjen.»

«I Eftermiddag maa vi gaa ind og hilse paa
Takkel-mesteren !»

«Ja men først til Nilsens, — jeg er vis paa, de er
hjemme. Desuden... jeg har jo alt talt med
Takkelmesteren!»

«Du har ikke hilst paa Polly.»

«Aa, hende træffer jeg nok!»

«Jeg tænker, hun ta’r Dig det ilde op, at Du først gik
ned paa Takkelloftet og ikke op til dem selv.»

«Polly? ... Pyt! hende kommer jeg nok tilrette med.
Det skal være morsomt at se hende igjen. Lige rødhaaret
og gutteagtig vel? — kun lidt længere, ligesom jeg...»

«Jeg vil ikke for nogen Pris støde Takkelmesteren. Vi
maa først did. Polly er ikke saa let at komme tilrette
med, som Du tror!»

«Polly? — Det tager jeg paa mig. Faar hun bare en
liden Dosis af de gamle Historier, saa gir hun sig straks.
Men Madam Nilsen, som jeg har boet hos, det er en
anden Sag!» — Han satte op en meget afgjort Mine og
itrak i det lille Kindskjæg.

«Kjære Gutten min, Du maa føie mig i dette. Jeg
skjønner, at Du alt har gjort det galt hos
Takkelmesteren. Han havde nok ikke ellers med ét blevet saa glubsk,
3om Du siger.»

«Ja, ja, som Du vil, — naar vi saa bare lige bagefter
gaar, hvor jeg vil.»

«Jeg tror ikke, Du husker Polly rigtig.»

«Om jeg husker hende!»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:17:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/3/0161.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free