- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / VI Bind. Livsslaven. En Malstrøm. /
11

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

11 Livsslaven



paa ikke at gaa til Høgden; — men anderledes hjem
med ham med engang!

Det var som en Fristelse!

Udpaa Natten kom hun i en Hulken, der brød saa i
Kroppen, at hun for ikke at forstyrre Blikkenslagerens
i Søvnen gik udenfor i det linde Smaaregn; det
beroligede og afkjølede.

Som hun om Morgenen stod og hjalp Nabokonen med
at skylle og vride Vasken i Bækken, holdt en Trille
fremme i Veien. Kusken — han havde Tresser baade
paa Huen og Frakken — eteg af og gik ind til
Blikkenslagerens.

«Du faar vride Lagenet tilende, Barbro, det blir nok
det sidste, Du vrider her,» mente Nabokonen, «for der
har Du selve Konsul vognen!»

Og saa vred Barbro Lagenet, indtil der ikke var en
Vanddraabe igjen ... Nu var det kommet!

Hun gik ind og byttede paa Barnet; det var, som hun
ikke vidste af sig selv eller kjendte det mellem sine
Hænder.

Hun saa Tjeneren betale kontant ud seks Daler til
Blikkenslagerkonen.

Saa stiv og lang og fornem han var, med saadan en
storagtig Herskabsnæse, gjorde han ligesom et Knæk
paa sig, hvergang hun kom til at se paa ham, og saa
forsikkrede han:

«Det haster ikke... haster sletikke! Vi vaagner aldrig
før ni hos Generalkonsulens, saa vi har rum Tid endnu.»
— Og saa saa han paa Uhret.

Og, hvergang han saadan saa paa Uhret skyndte hun
sig med at se paa sin egen Gut, som der nu var Ordre
og Uhr for, at hun skulde slippe fra sig...

Han var faldt i Søvn igjen. Vaagnede han, vidste
hun ikke, hvad, — for det blev nok ikke hende da, som
gik fra Gutten sin!

...«Haster ikke, haster ikke!» han tog atter det
tykke Sølvuhr op fra sin beknappede Vest.

Men nu var det hende, som bastede, ivrigt, saa hun
ikke gav sig Tid til at se sig om, før hun sad oppe i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/6/0015.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free