- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / VIII Bind. Et samliv. Maisa Jons. /
57

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Et Samliv

57

hypnotiske Evne maatte tages i Beslag som sidste
Middel, hver Gang Gutten var urolig om Natten. Naar han
havde reist og arbeidet om Dagen, og saa gik og sang
Englandsvisen, kunde han føie sig, som han svævede i
Drømme, saa overtræt var han. Men, at Gutten dog ikke
vilde sove rigtig uden at have ligget i hans Arme,
smigrede ham mere, end han egentlig havde Rede paa selv;
den lille drog ham magnetisk, — «for nydelige Fingre
nu, han sover, Du Alette!»...

Medens Jakob klarede Kvæstionerne inde paa
Kontoret med en vis leende Sikkerhed, var der et
Spørgsmaal inde i Stuen, som mere og mere voldte alvorligt
Hovedbrud og tilslut lod til at skulle ende i at blive den
rene gordiske Knude.

Gutten skulde jo døbes, og at han skulde hede Johan
Henrik — efter Jakobs Far Nr. 1 og gamle Vosgraff
Nr. 2, — var ogsaa paa det klare. Men saa, — hvem
af Fadderne skulde bære Gutten frem til Daaben, enten
Alettes Mor nede i Tønsberg eller hendes Tante Fru
Justitiarius? Det blev rent ud et uløseligt Dilemma. Fru
Vosgraff ansaa sig for selvskrevet; hun havde sendt en
nydelig Daabskjole og meldt, at hun og Vosgraff vilde
komme op til Bamedaaben. Og de kunde da umulig
heller la Mor staa og ta af Kappen.

Det var en sand Pine at manøvrere med de Breve...

VII.

Det havde været en travl Dag, og Kopierpressen havde
behandlet en forsvarlig Post, den Jakob selv i sidste
Øieblik havde skyndt sig hen for at faa indleveret. Han
var endnu udover Aftenen beskjæftiget med at sætte op
en vidtløftigere Husleiekontrakt, som skulde
underskrives af Overtoldbetjenten og Korpslægen, der begge
taal-modigen sad og ventede, — den første, Leieren, af og til
kræmtende ikke rigtig tilfreds med Summen, den anden,
Huseieren, smilende fornøiet med den sorte
rundknap-pede Stok snart under Hagen, snart under Næsen. Det
var en lun fællesironisk Forstaaelse af Situationen: Her

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/8/0059.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free