- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / VIII Bind. Et samliv. Maisa Jons. /
142

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

142

Et Samliv

føre et Samliv, saa det blir en levende Udvikling. Det
er en hel Hjertets og Forstandens Kunst... Knuden er,
lille Elisabeth,» pegte han ud med Fingeren, — «det
gamle ... ikke bare at ta, men at gi’» ...

— Og nu begyndte Vognene at kjøre op foran Døren.

Elisabeth var inde hos Mor og byttede af
Brudedragten. De havde tat deres Afsked der; og saa fulgte Far
hende til Vognen. —

Sølvbruden og Sølvbrudgommen stod alene paa
Verandaen, medens Vognene en efter en rullede henover Veien.

Saa reiste den sidste ...

Alette var gaat ind uden at se paa Jakob. Der var
steget en saadan voldsom Følelse af Modbydelighed ved det
hele op i hende.

Hun gav Ordre til Pigerne om at faa ryddet og flyttet
ind Gutternes Senge igjen, saa det kom nogenlunde istand
til Natten, og gik selv op paa sit Værelse for at tage af
sig og blive kvit hele Sølvbryllupsstasen!

«Er du derinde, Alette?»–aabnede Jakob halvt

Døren.

«Saa saa, — Du synes at være færdig med
Høitidelig-hederne?» spøgte han. «De er jo ogsaa reist nu
allesammen. Det er bare os igjen!»

«Ja, vi to har ikke meget at sige hinanden idag, Jakob»
... yttrede hun tonløst.

Han stod som lidt i Beraad med sig selv:

«Var det noget ved Sorenskriverens Tale, Du ikke
syntes om?... han kunde jo ogsaa tiet med en og anden
Smaating» ...

Hun saa bittert paa ham:

«Saadanne Smaating, mener Du, som at Du har gaat
igjennem en hel farlig Krise for vort Hus ... havt Sorger
til det yderste, som hele Byen kjender — uden jeg, —
og som man er saa venlig at fortælle mig paa min
Sølvbryllupsdag.»

«Ja, Alette,» — erkjendte han; — «jeg har virkelig
havt det sværere, end Du har vidst en Tid; — saa gjerne,
gjerne villet spare Dig, ser Du» ...

«Ja jeg er sandelig sparet!» — sagde hun hen for sig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/8/0144.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free