- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / IX Bind. Onde Magter. /
169

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Onde Magter

169

Det var som en rent ny forfærdelig Lyd ... kut... Nu
var det Natteskuren.. •

Det blev uudholdelig dette;–han tændte Lampen.

Med Lyset og de ydre Ting, han skjelnede om sig,
begyndte der at vaagne Tanker i ham. Han havde ikke
været istand til at rive sig løs fra at stirre i dette ene
nedknugende.

Han rettede sig, begyndte at gaa om i Værelset, — tog
sig sammen, — man fik dog alligevel prøve at være til!

Lyset gjorde godt...

Det var, som han var kommen til Yderverdenen igjen
— og blev nogenlunde istand til at ta Oversigt over sig
selv og, hvad der var sket.

Han holdt jo græsselig af Johnston ... Aldrig havde
han følt saadan for noget Menneske; — havde været
tilsvarende saar og lidenskabelig naturligvis ... Men, holdt
af ham, turde han sige baade for Gud og Mennesker, han
havde gjort; — og hjulpet, naar det kneb...

Det fik ialfald være menneskeligt, det, som var
passeret! —

Han gik og gik og stansede, — saa paa Papirer, slog
op i en Protokol og keg henover noget, — — havde
en Trang til at se Daglighjulet gaa.

Kunde han igrunden tænkt sig, at et Menneske var
saa nærtagende, — naar han virkelig sad med en god
Samvittighed?

Han kom atter og atter tilbage til Trøsten der, — og
skred mere bestemt henad Gulvet, — opgjorde sig
Faktum som en Mand ...

— Ja, Abraham og Gjertrud mister en hel Formue paa
dette, de! — Det er dog et Slag for mig, ogsaa...Jeg
faar ta det som noget af en Bod ...

Det er disse forfærdelige Uheld, Livet kan bringe.

Naa naa, Gud bevare mig–. Jeg har Skyld, —

den jeg aldrig rigtig vil komme udover, — aldrig vil
tilgive mig...

Men saa faar en Mand se til at gaa opret med det,
han har gjort af galt ogsaa, — skal han ikke miste
Kraften! –

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/9/0169.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free