Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Lufthavet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
se nr
Dette er forsåvidt også riktig, men der kommer en
ting til, som gjør saken langt mere innviklet, nemlig den,
at alle bevegelser på den nordlige halvkule avbøies til
høire, på den sydlige til venstre, på grunn av jordens
rotasjon. Derfor får vi ikke rett og slett vind fra høit til
lavt lufttrykk, men, på grunn av avbøiningen, hvirvelsy-
stemer, dem meteorologene kaller «sykloner», et uttrykk
alle mennesker nu til dags er blitt fortrolig med gjennem
de daglige værvarslinger i avisene og gjennem kring-
kastingen.
Det er unødvendig å peke på hvilken overordentlig stor
betydning det har at der er oprettet meteorologiske obser-
vasjonsstasjoner over hele verden fra Svalbard til Syd-
Georgia, og at derved meteorologene har fått midler i
hende til med stor sikkerhet å fastsette været et døgn
fremover. Naturligvis er ikke dette store apparat satt i
gang for luftfartens skyld, men også for den er værvars-
lingstjenesten likefrem livsnødvendighet, og i de land, hvor
der drives en regelmæssig luftfart, utsendes regelmessige,
daglige bulletiner for aviatørene gjennem aviser og radio.
Dette tore være de viktigste hovedtrekk i vårt kjenn-
skap til den del av læren om lufthavet, som har betyd-
ning for luftfarten, men ennu står der igjen å lære visse
ting om luftens rent fysiske egenskaper, de grunnleggende
for all forståelse av virkemåten av de innretninger som
flyveren betjener sig av.
Alle legemer som beveger sig gjennem luft vil møte en
viss motstand, luftmotstand. Denne er først og fremst av-
hengig av hastigheten som legemet beveger sig med, og
på en slik måte at motstanden tiltar omtrent med kva-
dratet av hastigheten. Økes hastigheten til det dobbelte,
vil motstanden bli fire ganger så stor, økes hastigheten
til det tredobbelte, tiltar motstanden til ni ganger det op-
rindelige o.s.v.
Svinger vi en linjal gjennem luften, merker vi en vold-
som forskjell i motstanden mot linjalens bevegelser når
vi svinger den slik at bredsiden møter luften under be-
vegelsen, eller slik at smalsiden vender frem. Av dette
enkle forsøk kan vi slutte at formen har meget å si for
den motstand et legeme møter i luft. Det viser sig enn-
videre at motstanden er avhengig av overflatens størrelse
og glatthet. Gjennem utallige videnskapelige forsøk har
man fastslått at av alle former et legeme med et visst volum
kan ha, er der en bestemt, som for en viss hastighet og
en viss bevegelsesretning er den gunstigste, frembyr den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
