Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Luftskibets utvikling til gjennembruddet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
El
gitt som umulig, og fremdriften blev besørget av 8 ma-
troser. Disse klarte ved prøveturen i februar 1872 å gi
skibet en hastighet av 2,25 meter, hvilket jo er altfor lite
til å kunne gjøre nytten. Men ellers hadde Dupuy de
Löme tatt op Meusniers tanker, og hans luftskib var det
første som hadde luftpose, likesom det i mange retninger
var meget velkonstruert.
Den neste energiform som skulde spille en viss rolle
i luftskibenes utviklingshistorie var merkelig nok elektri-
siteten. Ingen vilde i våre dager finne på å drive et luft-
skib med elektrisitet, fordi den eneste kjente måte å gjøre
det på er å bruke galvaniske elementer eller, ved større
energiforbruk, å medføre elektrisk energi opsamlet på
akkumulatorer, og disse veier, selv i nutidens lette kon-
struksjoner, ca. 40 kg. pr. hestekraft-time. Man vil forstå
at det er ikke en energiform som egner sig for flyve-
maskiner og luftskib!
Ikke destomindre opnådde luftskibet La France på sin
prøvetur den 9. august 1884 resultater som var slik at
man første gang i historien hadde grunn til å si at luft-
skibet var opfunnet. Med sine to konstruktører, Charles
Renard og Arthur Krebs, fløi La France en rundtur på
7,5 km. og landet på opstigningsstedet. Det var en ene-
stående bedrift, selv om man må ta hensyn til at været
var meget gunstig, men det viste sig å kunne klare det
op igjen 4 ganger til, kun to ganger mislyktes det ved
dets 6 senere opstigninger.
I La Frances konstruksjon finner vi meget som den
dag idag karakteriserer det moderne ustive luftskib. For
å avstive det lange og velformede ballonglegeme hadde
konstruktørene brukt en lang gondol, som hadde en to-
bladet propell i forstevnen og et ror i akterstevnen. Det
var utstyrt med luftpose, og denne var delt op i tre ved
hjelp av tøiskott med huller, hvorigjennem luften fordelte
sig, men ikke hurtig, slik at man ikke risikerte at luften
løp ned i én ende og fikk hele luftskibet til å falle på
nesen eller enden. En helt ny ting ved La France var
stabiliseringsflater anbragt som fjæren på en pil og i lig-
nende hensikt. Farten var ved La France bragt op i 6
m./sek., men selv denne fart er så liten at man bare
kunde regne med at der var 50 dager i året hvor vindens
hastighet var mindre end luftskibets. Luftskibet hadde
en elektromotor på 8 hk., og den blev holdt i gang ved
et galvanisk batteri, som kunde levere energien i knappe
to timer.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
