Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Luftskibets utvikling til gjennembruddet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Peke. sd
Men størst betydning fikk La France som forsøksskib.
Charles Renards bror, Paul, gikk, på grunnlag av de er-
faringer som nu var innhøstet, over til en rent teoretisk
undersøkelse av de aerodynamiske forhold ved et luftskib,
og kom her til resul-
tater som har hatt den
største betydning for Ballong
den le utvikling. aepgde Hits br
Han påviste den vik- ata ++ == 29
tige lov om de kritiske —24/eng Tør
hastigheter ved et luft-
skib, at der er visse Pripal =>.
hastigheter hvor stabi- Fig. 19. Skisse, visende en skjematisk fremstilling
1 1 av Renards La France, verdens første virkelige
liteten ng usikker for styrbare luftskib. Gondolen blev båret ved tauer
et luftskib av given fra et slags over kl over «ryggen» på ke prim
Den strekete linje angir randen av luftposen.
størrelse og form. Han Drivkraften fikk LaFrance fra et galvanisk batteri.
var klar over at man
kunde overvinne disse vanskeligheter ved hjelp av stabi-
liseringsplaner, men det problem som enda ikke var løst
var å finne en passende energikilde. For å få hastigheten
op i en praktisk brukbar størrelse, måtte man ha energi-
kilder som var ganske anderledes lette pr. hk.-time enn
elektrisiteten, medbragt på akkumulatorer eller frembragt
ved galvaniske batterier.
Da derfor tyskerne Daimler og Benz i 1885 fremstillet
de første lette, hurligløpende motorer for bensin, hvorved
vekten av motoren og det medbragte brensel gikk ned i
en grad, som før hadde vært umulig å nå, åpnet der sig
helt nye perspektiver for luftskibene. Riktignok hadde de
opfinnere som først kastet sig over den nye kraftkilde til
luftskibenes fremdrift ikke hell med sig, det skal være
sikkert. Det skyldtes ikke bare ubekjentskap til de nye
motorers virkemåte, deres brandfarlighet i nærheten av
vannstoffballonger og slikt, men de fleste av dem viste
en beklagelig mangel på omtenksomhet. Med den viden
man nu satt inne med, og de forarbeider som allerede
var utført på det aerodynamiske område, skulde ulykkene
kunne vært undgått, de fleste av dem iallfall.
Et muntert og ikke uviktig kapitel i luftskibenes utvik-
lingshistorie danner den rekke av tildels ganske vellykkede
forsøk brasilianeren, vågehalsen og sportsmannen Santos
Dumont foretok i Paris i årene fra 1898 og utover. Denne
mann hadde penger og initiativ i massevis, og hvad han
skortet på i solid videnskapelighet tok han igjen ved en
frisk pågåenhet og fikshet i utformingen av sine luftskib.
am oOFartsrelnNGg 4,
ETE G
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
