Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Luftskibets utvikling til gjennembruddet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ar er
og på denne kunde man forskyve en vekt, omtrent som
når man flytter loddet på en vekt av bismertypen. Hver
av gondolene hadde en motor på 16 hk., som hver drev
to 3-vingede propeller, en på hver side av luftskibet.
Dette eiendommelige luftskib, som takket være sitt
stive skjelett og sine mange avdelinger ikke behøvde noen
luftpose for å holde sin form og som var «synkefritt»,
takket være sine mange skott, akkurat som et moderne
skib er det, brøt mot alle tilvante forestillinger, og det
var ikke små forventninger man nærte til det, da det
den 2. juli 1900 skulde ut på sin første prøvetur. For å
kunne få kolossen ut av sin hall mot vindretningen hadde
Zeppelin den i en flytende hall på Bodensjøen, hvorfra
den nu, fortøiet til båter og prammer, haltes ut. Den første
tur var ingen triumf, det skal være sikkert. Løpevekten
mellem gondolene satte sig fast, så luftskibet holdt på å
gå på nesen, styreapparatene gikk også i uorden, så man
hadde ikke noen annen utvei enn å slå motorene om til
akterover. Det klarte dog å lande på vannet, men fikk
et havari ved å tørne mot en stolpe da det skulde inn i
hallen igjen.
Denne første zeppeliner var bare tre ganger tilværs,
og tilsammenlagt i en tid av bare 10 timer. Den største
hastighet den kunde drive det til var 10 meter pr. sekund,
hvilket jo slett ikke er noen overvettes fart, men dog
verdensrekorden den gang. Alt i alt stod ikke det op-
nådde i forhold til hvad Zeppelin hadde ofret av tid og
penger på luftskibet, og folk mistet meget av sin tro på
Zeppelin, som rimelig kunde være.
Den gamle opfinner hadde imidlertid usvekket tro på
sin sak. Han utsendte en proklamasjon til det tyske folk,
et «nødrop for luftskibsfarten», hvor han i meget høitra-
vende og sentimentale vendinger ber om støtte. At det
først og fremst var de militære formål han tenkte på å
nå med sitt skib kommer tydelig frem i dette hans op-
rop, men der forekommer også en passus som neitop iår
(1926) har en sterk aktualitet, idet han nevner at hvis
han ikke blir hjulpet vil man ikke få de flyveskib «som
uten fare kan nå polene». Nu har et luftskib vært på
Nordpolen, men det skulde ikke bli en avlegger av
zeppelinerne!
Dette oprop hadde sikkert ikke nyttet stort efter den
ynkelige rolle hans første skib hadde spillet, men nu kom
nyhetene om Julliots seire i Frankrike, som vi senere skal
komme tilbake til. Og nu gikk der politikk og nasjonal-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
