Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Flyvemaskinen frem til gjennembruddet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ee
neskebærende drager, og han fikk solgt sitt patent til den
engelske hær. Med sine drager, som var meget like Har-
graves, nådde han en høide av optil 7060 meter.
Disse fine resultater, som blev nådd ved århundre-
skiftet, ledet mange til å tro at flyveproblemet var nær
sin løsning. Det varjo bare å sette en tilstrekkelig kraftig
motor med propell inn i dragen, så vilde motorkraften
erstatte snortrekket, og flyvemaskinen var opfunnet!
Sant nok, problemet å bygge en flyvemaskin var nu
ikke så langt fra sin løsning, men det blev nu allikevel
ikke dem som arbeidet med drager, som først kom til å
løse det. Så store likhetspunkter der enn er mellem dragen
og luftplanet i fri flukt, så er der også meget store og
vesentlige forskjeller. Det fikk de menn sanne, som for-
søkte å konstruere den «fri drage». Franskmennene Voisin
og Archdeacon bygget således hvad man kunde kalle en
«hydrodrage», en stor, dobbelt kassedrage på pontonger og
med styrehale. Uforferdet som disse menn var, lyktes det
dem riktignok å få apparatet til å stige da det blev slept
av en hurtiggående motorbåt, men det viste sig hver gang,
at det mistet likevekten når det var kommet et stykke op
i luften og skulde «kaste loss». Voisin holdt på å sette
livet til ved disse forsøk.
Der var mange andre også som forsøkte sig med dra-
geflyvninger i denne tid; det var jo dengang, som det
så ofte er — at idéen lå «i luften», men ingen opnådde
nevneverdige resultater. Det viste sig bestandig at det var
vanskelig å gi dragen den nødvendige likevekt. Iallfall
blev det ikke den veien som først førte til målet. Ikke
fordi at den i og for sig var dårlig, men fordi der var en
annen vei, som viste sig å være bedre!
Når man drev så ivrig på med disse drageforsøk, så
var det i den riktige erkjennelse av, at først måtte man
lære å holde likevekten i luften med luftplaner, og der-
nest gå over til å erstatte snortrekket i dragen med ma-
skinkraft. Denne erkjennelse var bygget på dyrekjøpte er-
faringer.
Så enkel i sin virkemåte som en moderne flyvemaskin
i grunnen er, kan vi ikke undres over at man tidlig tenkte
ut noe lignende. Allerede i 1809 utarbeidet en engelsk
ingeniør, Gayley, tegninger til en flyvemaskin, som lignet
dem vi kjenner. Den skulde ha stillestående vinger eller
bæreflater av hvelvet form, være forsynet med høide- og
sideror og drives med skruepropell. Han arbeidet også
på å kunne skape en tilstrekkelig lett og sterk motor, og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
