Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Flyvemaskinen frem til gjennembruddet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MA
SNE > EN
at de ikke nu kunngjorde for verden hvad de hadde op-
nådd. Nei, de fortsatte hele 1904 med 105 flyvninger, og
i 1905 foretok de 49. Da opnådde de også i oktober å
flyve 38 km. i løpet av 38 min. Nu var tidspunktet kom-
Fig. 37. En Farman-maskin fra 1907.
met da de syntes de kunde heve lønnen for all deres
møie, og selge sin opfinnelse. Men i Europa stemplet
man den som amerikansk humbug — ingen vilde riktig
tro på dem! Brødrene på sin side vilde heller ikke vise
sine kunster før de hadde fått en bindende kontrakt og
utbetalt en garantisum.
Først i 1908, da der av flere franske flyvere hadde
vært utført småflyvninger, bestemte brødrene sig til å vise
hvad de kunde. Med en forbedret maskin, forsynt med
en sterkere og forholdsvis lettere motor, utførte Wilbur —
Wright for de franske sakkyndige en rekke overbevisende
flyvninger, som overtraff alt hvad som hittil hadde vært
utført i Europa i denne retning. På årets siste dag fløi
han uavbrutt i 2’/2 time i ring og tilbakela 125 km. Der-
med kan vi trygt regne at flyvemaskinen var nådd til
gjennembruddets øieblikk!
Selv om Amerika nu kunde bryste sig av å ha frem-
bragt den første brukbare flyvemaskin, var de dog ikke
istand til å fravriste Frankrike lederstillingen på flyvnin-
gens område. I dette land hadde man verdens mest
egnede motor til flyvning, og det er derfor i Frankrike
at vi nu ser utviklingen skride frem med stormskritt.
Allerede før Wilbur Wright var kommet over hadde en
rekke franske entusiaster forsøkt med drageglidere, som
allerede fortalt, og vår gamle bekjent Santos Dumont, som
nu hadde kastet sig over flyveproblemet, var den første
som virkelig fikk til noen hopp med et apparat som i hele
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
