Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Luftskibenes utvikling til våre dager
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
-
ledes England et forsøk på å bygge et luftskib efter det
stive spantesystem, men med meget dårlig resultat: Det
brekket før det kom helt ut av sin hall! Av ustive luft-
skib bygget England før krigen de små Nulli Secundus I
og II og Baby. Der blev
til disse anvendt første
klasses materiale, så-
kalt gullslagerhud(pre-
parerte oksetarmer) til
hylstrene, men kon-
struksjonene viste sig
mindre gode.
Hvad angår utvik-
lingen i Frankrike før
Fig. 42. Luftskibet Clément-Bayard fotografert ba- krigen, må man vel
kenfra og nedenfra. Man ser de fire «dråpefor- 9 d
mede» stabiliseringsballongnetter på akterenden, huske på at der var
Seen ei deror og gondolen med høiderorog (roen på luftskibenes
å på tr elder nkiber til reis pg Rol.) fremtid ikke så sterk,
der la man meget mere
vekt på å utvikle flyvemaskinene til et effektivt våben.
Der var dog ikke liten luftskibsbygging i Frankrike før
krigen, og der fremkom en rekke nye halvstive typer.
Skibene efter Lebaudy-typen, som til å begynne med
hadde gjort sine saker så utmerket, var senere utsatt for
en rekke alvorlige uhell. Det er allerede fortalt om Pa-
trie, som slet sig og för tilhavs, og den skjebne som ram-
met et tredje luftskib av samme konstruksjon, Republique,
var enda sørgeligere. Ffter å ha deltatt i de store manøvrer
1909 rev et propellblad sig løs og slo hulli hylsteret.
Mens Z III, som vi har sett, meget vel klarte en lignende
prøve, kostet dette uhell de fire mann som var ombord
i Republique livet, idet luftskibet styrtet til jorden. Disse
uhell hadde forøvrig den betydning for utviklingen, at
man forlot propellen konstruert av metall og gikk over
til å lage dem av tre.
Der opstod også flere nye typer av halvstive luftskib
i Frankrike, som alle avvek ganske meget fra Julliots
klassiske Lebaudy. Automobilfabrikanten Clément bygget
således i samarbeide med ballongfabrikken Astra en ny
type, hvor der akter utenpå hylsteret blev satt en del bal-
longer av cylinder- eller «dråpeform,» som vist på fig. 42.
Disse skulde virke som dempningsflater, men konstruk-
sjonen har ikke vist sig levedyktig, og hensikten var da
også kun å spare vekt. Det mest berømte av disse luft-
skib var Clément-Bayard (fig. 42). Av denne type byg-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
