Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Luftskibenes utvikling til våre dager
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kand
Ko
en San Bl
ER
ikt; inn
Mange reddet sig ved å gjemme sig i tette skyer og med
avslått motor ligge stille og vente til forfølgerne var dradd
forbi.
Alt i alt blev der i Tyskland under krigen bygget 80
store luftskib
efter det stive
system, og da
krigen var slutt
var det frem-
deles Tyskland
som stodi spis-
sen for utvik-
lingen. — Når
tyskerne ikke
fortsatte byg-
Fig. 51. Engelsk luftskib av $. S.-typen, de såkalte «blims». gingen av de
Disse var meget enkle, men gjorde god tjeneste. halvstive og
ustive luftskib,
kommer dette av at de ikke kunde avse de nødvendige
råstoffer til gummihylstrene. Med sine stive luftskib ut-
førte også tyskerne bedrifter som ikke bare hadde verdi
sett ut fra et militært standpunkt, men som står som mile-
peler i teknikkens utvikling. Som typisk eksempel kan
nevnes L 59’s berømmelige tokt fra Bulgarien til Khartum
og tilbake, uten mellemlanding og over et område som
« for en stor del var besatt av fiendtlige tropper.
Fig. 52. Engelsk luftskib av N.S. (Nordsjø)-typen Disse var beregnet
på lengere tokter over Nordsjøen, og medbragte dypvannsbomber mot
undervannsbåter.
Hvad utviklingen i de allierte land ångår, gjør to fak-
torer sig sterkt gjeldende under krigen. For det første
hadde de allierte ikke i så høi grad som Tyskland bruk
for luftskib til selvstendige tokter på lange avstander, idet
man til observasjonstjenesten i Nordsjøen kunde nøie
sig med små ustive luftskib, ofte simpelthen bestående
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
