Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Luftskibenes utvikling til våre dager
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
en,
kollegaforening overrakt en praktfullt innbundet beretning
om Z R 3’s bygning. Et likeså klassisk uttrykk for den
høie tekniske kultur som har frembragt luftskibet gir dets
reise fra Friedrichshafen til Amerika 12 til 15 oktober
1924 for den moderne luftskibsnavigasjon.
De halvstive luftskib 1902-1926
PI
bg 3 EE
Zeppelins forste luft skil
ft | De stive luftskik
7900-7924
DNR nr annayte
amerika luftskibet ,ZR3
nie: ude Er ET
Å
sessnnaseer
Jamtlige i 5amme målestokk vw Zmeter
Fig. 56. Skjematisk fremstilling av utviklingen av de halvstive og de stive luftskib.
Er enn utviklingen stor fra Lebaudy til Norge, er den ikke mindre fra Zeppelins
første luftskib til ZR3. Som i all annen teknisk utvikling viser det sig at de to
typer nærmer sig hverandre. N.B. Der har vært bygget større halvstive luftskib
enn Norge og større stive enn ZR3, men hegge betegner den høieste utvikling
idag av sin type.
Amerikas Forenede stater har dog ikke nøiet sig med
å kjøpe inn. Selv har det bygget det store stive luftskib
Shenandoah, som riktignok forulykket, men som dog var
et stolt arbeide, og U.S. A. kommer sikkert til å gjøre
sin store selvstendige innsats i moderne luftskibsbygging.
Også i halvstive luftskib har de bygget ganske meget.
Den interessanteste utvikling på luftskibenes område
finner vi dog efter krigen i den italienske luftskibsbygging,
og den har også for oss nordmenn sin særlige interesse,
fordi det var med et italiensk luftskib at Amundsen og
hans feller sommeren 1926 utførte sin store ferd over
polarbassenget fra Svalbard til Alaska.
Den sørgelige Roma-ulykke formådde ikke å skremme
italienerne fra å fortsette sitt arbeide med å skape mo-
derne halvstive luftskib som kunde måle sig med zeppe-
linerne — iallfall i visse henseender, og det har i høi
grad vist sig at den av Julliot skapte halvstive type har
hatt de rikeste utviklingsmuligheter, selv om Julliots eget
land overhodet nesten ikke bygger luftskib mere. Takket
være sin lettere konstruksjon har et skib av N-typen like-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
