Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Luftskibenes utvikling til våre dager
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KØ GSE å
at DE ie
Mellem motoraksel og propellaksel er en gearboks, hvor-
ved man kan gi propellen forskjellige omløpshastigheter
og endog reversere den til å virke akterover. Gondolene
var såvidt rummelige at en mekaniker uten vanskelighet
kunde opholde sig i dem, og ved hjelp av stiger er de
tilgjengelige fra det indre av kjølen, hvor der går en lang
gang fra for til akter.
Tilslutt skal gis noen av Norges hoveddimensjoner:
Total lengde 105 meter, total høide 26 meter, største dia-
meter 19,5 m. Kubikkinnhold: 19000 kbkm. Nyttelasten
var oprindelig 10,85 tonn, under polferden blev den dre-
vet op i 12 tonn. Samlet ydelse av motorene: 780 hk.
Maksimal hastighet ca. 115 km. i timen, økonomisk hastig-
het ca. 80 km. i timen. Bensinbeholdning under polfer-
den: 6000 kg.
Luftskibene Norge og Los Angeles kan antagelig idag
stå som representanter for toppunktet av den tekniske
utvikling idag av de to stammer fra Julliots og Zeppelins
første luftskib. Norge har et kubikkinnhold som nesten
er dobbelt så stort som den første zeppeliners, og det vil
forøvrig fremgå av fig. 55 hvor meget de to hovedtyper nu
har nærmet sig hverandre. Begge synes å ha fordeler den
annen type ikke besidder, og det er derfor rimelig å anta
at der også i fremtiden kommer til å bli bygget både
stive og halvstive luftskib. De ustive, derimot, er helt gått
ut av dansen når det gielder de store opgaver.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
