Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Flyvemaskinenes utvikling til våre dager
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 108 —
arbeider det andre. — En ganske spesiell vanskelighet for
konstruktøren av flyvemaskinmotoren ligger deri, at mo-
toren arbeider i forskjellig høide, like fra havets overflate
til flere tusen meter tilværs. Som vi har forklart nær-
mere i kap. 1, vil
Feda/ luftens tetthet avta
meget i store høider,
det vil med andre
ord si at motoren
Fig. 90. Skjematisk fremstilling av siderorets virk- ved innsuging av et
ning. Flyveren tråkker på venstre pedall, hvorved bestemt volum luft
at venstre, no ikke får den tilstrek-
; kelige masse i store
høider. For at gassblandingen da skal være korrekt,
måtte man minke bensintilførselen, og derved nedsette
motorens ydelse sterkt, nettop da man kanskje trenger
den mest.
Problemet å konstruere en flyvemotor hvis gang og
økonomi er like stor i alle høider er ikke løst. Hvis en
flyvemaskin er beregnet på å flyve i store høider, vil man
innrette motoren derefter, men den vil da ikke arbeide
godt nede ved jordens overflate. Riktignok har man på
forskjellig vis forsøkt å komme over denne vanskelighet
ved å bygge en liten kompressor som trykker luften sam-
men, før den innsuges av maskinen i store høider, men
helt fullkomment kan ikke dette virke. Dette er den tek-
niske grunn til at flyverne ikke kan gjøre nytte av den
forminskede luftmotstand som er i de høiere regioner.
Ved én motor anbringes denne gjerne midt foran i
kroppen, som vist på fig. 79. Man er imidlertid i voks-
ende grad gått over til å bruke flere motorer, dels fordi
man da ved store ydelser kan bruke luftkjøling, og dels
av sikkerhetshensyn. Det hevdes meget sterkt fra auto-
riteter at der i fremtiden ikke bør tillates passasjerflyve-
maskiner med bare én motor, den skal alltid kunne undgå
nødlanding, selv om en motor stopper. Ved flere motorer
anbringes disse på forskjellig vis, vi kan bare se på figurene
for å se at metoden varierer sterkt. Det er dog en tydelig
tendens i våre dager til å bruke propeller som trekker,
ikke skubber maskinen frem. Begge deler brukes dog
ofte sammen.
Som ved luftskibene har man også ved flyvemaskinene
mere og mere gått over til å konstruere propellen av fre.
Der anvendes da de beste tresorter, og av flere lag limet
utenpå hverandre, forat propellen ikke skal slå sig. I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
