Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Luftskibene og luftfarten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 118 —
Landingen ved et stivt luftskib går nu for sig på føl-
gende måte: Skibet går i liten høide og med liten fart
mot landingsplassen, og nøiaktig mot vindretningen. Når
landingsplassen er nådd, kastes ut først det forreste og
| dernest det akter-
ste landingstau,
som begge grener
sig ut i en hel
rekke gripetam-
per. Nu tar lan-
dingsmannskapet
fatt, hver mann
griper sin tamp
og trekker skibet ned på landingsplassen. Fr skibet for
tungt, må der avgis vannballast, er det for lett må det
slippe gass. Så godt som det lar sig gjøre undgåes at luft-
skibet får skadelige støt, og det er da også forsynt med
fenderlister og buffere, som skal ta mest mulig imot.
For å ta imot et moderne luftskib trenges der et stort
antall mann, og hvis man ikke har militæravdelinger til
dette bruk, er det klart at det’ikke er noen billig sak da
å drive luftfart med regelmessig landing og avgang. Det
er mulig at mannskapets antall i fremtiden kan reduseres
betydelig ved å bruke motorspill til å hale skibet ned
med, men det blir i alle tilfeller nødvendig å ha ganske
mange mann ved landingsplasser for luftskib.
Når nu skibet er vel og bra kommet ned på landings-
plassen, er faren på langt nær ikke overstått, den er
tvertimot nu på det høieste. Rett som det er kan vinden
komme fra en annen kant, og da har vi eksempler nok
på hvordan det kan gå. Noen minutter, og det stolte
luftskib er en haug av skrap. Det gjelder hurtigst mulig
å få skibet inn i lufthallen. Ved moderne lufthavner har
hallene skinner utenfor de veldige porter, slik at man
kan ankre skibet til løpekatter og lignende, for sikrere å
få det inn. En moderne lufthall, som måler sine 300
meter i lengden, er et imponerende byggverk og må være
forsynt med et meget stort antall hjelpeinnretninger, op-
henginger for det tomme luftskib, ventilasjonsinnret-
ninger, gasstilførsler, og så videre i en lang rekke.
Men det verste er at det ofte er meget vanskelig å få
luftskibet inn eller ut av hallen. Når vinden blåser rett
fra inngangen er det ingen sak, men det er jo den rene
tilfeldighet at så er tilfellet, og skal luftskibet gå på
klokkeslettet i lufttrafikkruter, så kan man ikke være av-
Fig. 98. Tysk luftskibshall.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
