Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 8. Flyvemaskinene og luftfarten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
—128—
bortover ved prøvingen av motoren, legges klamper foran
hjulene. Passasjerer og post, eller hvad det nu kan være
maskinen skal ha med sig, settes på plass, og føreren —
som også må sørge for at han før starten eri full arbeids-
dyktig stand, utsovet
og passelig mett — tar
sæte på førerplassen.
En mekaniker starter
motoren eller moto-
rene, og føreren prø-
ver om alle kontroll-
organer virker som
de skal. Han avbry-
ter tendingen, setter
Fig. 103. Fra flyveplassen Le Bourget ved Paris. den atter på, lar mo-
Med disse små maskiner utføres småturer over toren ruse for full
Paris med tre passasjerer. å
fart, slår atter gassen
av O.S. V., alt imens han prøver om alle apparater og
instrumenter virker som de skal.
Alt er i orden! Føreren gir tegn til start, klampene
foran hjulene rykkes vekk ved hjelp av tamper, og ma-
skinen kjører utover plassen for å finne en passende
startplass mot vinden. Når denne er funnet, settes mo-
torene på med full kraft. Høideroret svinges langsomt
nedover, hvorved halen løftes op. Når farten er blitt stor
nok, rykkes høideroret litt opover, derved økes plutselig
presset under bæreplanene og maskinen løfter sig fra
bakken. Det vanlige er nu at føreren atter hever høide-
roret for å gi maskinen bedre fart, før han endelig be-
gynner opstigningen til den’ flyvehøide som passer ham.
Når et skib er på fart over havet i en bestemt kurs,
går det allikevel ikke an å binde rattet fast og la skibet
fortsette uten å gripe inn. Som alle vet må rormannen
ustanselig «støtte» og «falle av» for at skibet skal beholde
kursen, og det samme er tilfellet med flyvemaskinen,
bare i meget større grad. Når man sitter i en flyve-
maskin og betrakter vingeklaffene og rorene, vil man
hurtig legge merke til at de er i ustanselig bevegelse, til-
svarende maskinens duving og rulling. Lufthavet er aldri
helt i ro, rett som det er bæres flyvemaskinen op av en
luftstrøm, til andre tider er det som den faller i et «luft-
hull», snart legger den sig en smule over til venstre,
snart tilhøire, og føreren må hele tiden foreta de nød-
vendige bevegelser for å utjevne og holde kursen rett.
Ved urolig vær eller over kupert terreng i lav høide kan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
