Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 8. Flyvemaskinene og luftfarten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 131 —
Men må landingen skje på steder hvor der ikke er
flyveplass, kan den ofte bli uheldig. Flyveren kan jo bare
gjette sig til hvilken retning vinden har, og lander han i
sterk medvind eller sidevind, er chancen stor for at ma-
skinen trimler rundt.
Dertil kommer at plas-
sen må være jevn. Er
den ujevn eller har den
for høit gress, ender det
ofte med at flyvema-
skinen går på hodet,
knuser propellen og
bæreflatene og utsetter
de ombordværendes liv
for stor fare.
En normal landing
foregår på følgende
måte: I 2—400 meters 3
høide over flyveplassen Fig. 106. «Navigraf», et av de mange hjelpe-
å då midler navigatøren betjener sig av i moderne
slåes tendingen av. På luftfart. En rekke instrumenter er her sam-
grunn avlufttrykket mot arbeidet til et sne Ene delvis virker
vingene vil propellen
vedbli å rotere, og flyveren kan nårsomhelst, ved å sette
tendingen på igjen, få motoren til å arbeide. Føreren
iakttar nu vindretningen ved de merker som alltid er til-
stede på en flyveplass, og avpasser flukten slik at den
ender i glideflukt imot vindretningen og med rikelig fri
bane forut. Når maskinen er kommet ned i lav høide,
retter han den op, slik at farten avtar så meget som
mulig til det øieblikk da bjulene i understellet tar bakken.
Nu svinges høideroret op og halen trykkes ned, mens
maskinen løper farten av sig. Når den er kommet til ro,
kan føreren styre den henover bakken som en bil, idet
motorene atter bringes til å arbeide, hen til plassen
hvor passasjerene skal stige ut.
I de senere aar er der foretatt overordenilig meget
for å gjøre flyvningen sikker. Bestrebelsene går for det
første ut på å gjøre selve flyvemaskinen så sikker som
mulig, flere motorer for å undgå nødlanding, dobbelt sett
av ledninger for å undgå havari på vingeklaffer og ror,
anvendelse av metall til alle konstruksjoner for å undgå
brandfaren o. s. v. Det er jo det ved flyveulykker, at de
inntreffer meget plutselig, der blir i regelen slett ikke tid
til å kunne foreta påspenning av fallskjermer, sluknings-
arbeider og lignende, så man må mest mulig arbeide i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
