Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 8. Flyvemaskinene og luftfarten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 133 — å
uten mellemlanding med 1000 kg. last 200 km. Høide-
rekord: 6540 meter.
Tallene for vannflyvemaskiner er naturligvis adskillig
lavere på grunn av den store vekt av flyvebåt eller pon-
tonger. Varighetsrekord: 28 timer
36 min. Største distanse: 1600
km. uten mellemlanding. Høide-
rekord: 8980 meter. Hastighets-
rekord: 395 km. i timen. De til- ==
svarende tall for vannflyvema- | me
skiner med 1000 kg. last er: 5 Ha pr skar S|E
timer 29 min., 507 km., 4053 m. p Wen 8
og 168 km. i timen.
Et enda sterkere inntrykk av
hvad man har utrettet med mo-
derne flyvemaskiner, enn av disse
tørre tall, får vi ved å se på noen
av de storferder som er utført i
den senere tid.
Den engelske flyver Alan J.
Cobham, som, når dette skrives,
nettop holder på å avslutte sin
ferd med flyvemaskin fra Lon-
don til Melbourne i Australien,
og som forlengst har fått beteg- rig.108. Kartskisse som viser Cob-
nelsen «luftferdenes konge», er REE sere
kanskje den som mere enn noen
annen har vist flyvemaskinens muligheter ved langreiser.
Vi skal her nærmere berette om hans ferd fra London
til Kapstaden og tilbake, fordi den kan stå som typisk
for moderne luftreiser.
Avreisen fra London fant sted den 16. november 1925.
I flyvemaskinen, hvis byggemåte er vist på fig. 107, var
der foruten Cobham selv mekanikeren Elliott og films-
fotografen Emmott. Lett og lekende var flukten gjennem
Europa, likeledes gjennem Egypten, hvis ideelle klima
muliggjør flyvning 365 dager i året. Men ved den store
Assuandemning blev mekanikeren og fotografen syke av
den stekende varme, undertiden avbrutt av voldsomme,
kolde vindstøt.
Den 2. januar startet Cobham for å fortsette til Mon-
galia (se kartet, fig. 108), og her var det at ferden kom
ut i den verste varme. Bæreflatene blev så ophetet av
solen at man brente sig på fingrene ved å ta på dem.
Efter dette fulgte flukten over Ugandas sumper, inntil
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
