Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 8. Flyvemaskinene og luftfarten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
id —
maskinen i polarforskningens tjeneste, og det var uteluk-
kende av økonomiske grunner at han ikke tok en flyver
med, da han i 1909 utrustet Fram til polferden. I 1914
fikk han sin første flyvemaskin, et biplan av Farman-
Fig. 110. N. 25 på 88 grader nordlig bredde. De to flyvemaskiner som blev an-
vendt til Amundsen—ElIsworlh -ekspedisjonen 1925 var Dornier-Wal flyvebåter
av aluminium. I de 2 Rolls Royce motorer roterer propellene i motsatt retning.
typen, men krigen satte en stopper for hans planer fore-
løbig. Da Maud drog ut i 1922, hadde den en Curtismaskin
med, som også gjorde et par småturer. Men hverken den
eller den Junker-maskin Amundsen og Omdal vilde for-
søke å flyve mot polen med fra Alaska, fikk utrettet noe
nevneverdig. Det så sort ut for Amundsen.
Da var det at Lincoln Ellsworth trådte støttende til,
slik at Norsk Luftseiladsforening kunde gå igang med for-
arbeidet til den flyveferd mot Nordpolen hvert barn i
Norge kjenner til. Hensikten med ferden var ikke bare
å flyve op til Nordpolen og tilbake igjen, uten landing.
Nei, man vilde lande så nær polen som mulig og der
foreta dyploddinger og andre målinger av videnskapelig
interesse. Derfor valgte man å bruke flyvebåter. Disse
kunde starte såvel fra vann som fra jevn is, og som den
type som i hver henseende passet best blev valgt Dornier-
Wal maskiner. Disse blev bygget i Pisa, og avvek bare
ubetydelig fra den vanlige konstruksjon ved slike maskiner.
Torsdag den 21. mai 1925 startet de to flyvebåter fra
Ny Ålesund på Svalbard. Ombord i N. 25 satt Amundsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
