Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 8. Flyvemaskinene og luftfarten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 140 —
På sin minneverdige flukt fra Svalbard til Nordpolen
og tilbake den 9. mai 1926 (Amundsen startet med Norge
den 11.1) hadde han med sig den kjente flyver Floyd
Bennett. Nu skulde det inntreffe at en av motorene be-
Fig. 115. Den flyvemaskin med hvilken Byrd den 9. mai 1926 fløi fra Svalbard til
Nordpolen og tilbake i løpet av 17’2 time. Selve flyvemaskinen er en Fokker F.
VIL — 3 m., og de tre motorer, som på billedet alle er igang, utvikler hver 200 hk.
gynte å fuske og stoppet helt. Bennett foreslo nødlanding
på et isflak, men Byrd håpet å kunne fortsette med de
to motorer som arbeidet. Dette gjorde han sikkert rett i.
Amundsen-ekspedisjonen 1925 har tilfulle vist at det å
lande med en flyvemaskin på polarisen er en meget
risikabel affære.
Byrd startet fra Kingsbay på Svalbard kl. 2 om mor-
genen den 9. mai og vendte tilbake kl. 5.25 samme dags
eftermiddag. Hele polflukten hadde således bare vart 17 ’/2
time! Alle observasjoner synes å bevise at Byrd virkelig
hadde vært så nær selve polpunktet som det går an å
påvise det, men da han ikke landet, kunde han følgelig
ikke ta dybdemålinger av polhavet. Det samme gjelder
forøvrig Norge-ekspedisjonen, men denne fortsatte jo til
Alaska, og gjennemfløi derved en strekning som NL har
vært fullkommen uutforsket.
Disse storferder som her er berettet om, og utallige
andre som ikke er nevnt, viser tilfulle at luftfarten med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
