Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 8. Flyvemaskinene og luftfarten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 149 —
endt flyveutdannelse — som regel fem år, hvorefter de
går tilbake til sine våben.
Hærens flyvemaskiner er av typene: Hauk, Bristol,
Fighter og Kaje. Den siste er en helt norsk type. I 1926
|
Chai
Fig. 124. Luftruter i Amerikas forenede stater. Kun de helt sorte var i reglemessig
drift våren 1926. De dobbelte var projekterte. Chicago er U.S. A.s
store flyvecentrum.
fikk vårt luftforsvar en verdifull tilvekst ved innkjøpet
av fem Fokkermaskiner med Jupitermotorer (se fig. 121).
Marinens flyvevesen arbeider med vannflyvemaskiner
stasjonert ved våre sjømilitære anlegg.
Det er ikke bare i Europa at flyverutene har spredt
sine masker utover landene. I de andre verdensdeler finner
vi en begynnelse til en lignende utvikling, og da naturligvis
mest i Amerikas forenede stater, hvor interessen for flyv-
ning er i sterkt tiltagende. Det er jo også de travle menns
land, hvor man setter pris på å reise fort.
Hvem er det nu, først og fremst, som bruker flyvemaski-
ner til befordring? Det viser sig å være alle slags folk som
har det travelt, for hvem tid er penger. Forretningsfolk,
politikere og kunstnere på turnéer. Mindre er det av
egentlige turister, og det for det første fordi det enda
er temmelig dyrt å reise i luften med flyvemaskin, og for
det annet fordi det ikke har den charme som mange
tror. Luftsyken herjer sterkt blandt passasjerene når
man flyr over kupert landskap hvor der veksler med
op- og nedgående luftstrømmer, og når man er blitt vant
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
