Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Askeladden i flyvningens historie — Atlanterflyveren Charles A. Lindbergh
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
bergh la armene i kors og verget ansiktet med hendene —
han kunde jo aldri vite hvad som nå kunde hende. Men det
lysnet litt og snart efter landet han velbeholden i en mais-
åker. Da flyveren omsider kom til folk, blev han spurt om
han hadde sett et fly styrte ned — for folk mente å ha hørt
motordur og braket da det nådde bakken. Lindbergh for-
talte at det var hans fly som var styrtet ned og at han nå
var ute for å lete efter det. Man vilde ikke tro ham, før han
viste dem fallskjermen. Flyet, som var gått i bakken på et
jorde, lå i en eneste haug, det hadde næsten gått ned i taket
på en bondegård. Posten lå uskadt ved flyet. Da man un-
dersøkte flisehaugen fikk man se at en større bensinbehol-
der flyet var utstyrt med tidligere, var fjernet og en mindre
satt inn utenat føreren hadde fått beskjed om det. Han
hadde derfor råket op for bensin lenge før tiden.
I godvær og stille har en flyver svært lite å passe på,
han kan godt legge en bok på kneet og lese sin Øvre Rich-
ter Frich eller en annen forfatter han måtte like. Det gjel-
der naturligvis bare ikke å bli for optatt. Under slike
turer har man mer enn tid nok til å tenke både på dette og
hint. Slik var det også med «Lindy». Han hadde sine pla-
ner og de vokste under disse postflyvningene. Hvorfor ikke
forsøke en flyvning New York—Paris? Så mange hadde
forsøkt, men uhellene hadde vært ute både for den ene og
den annen. Riktignok hadde Alcock og Brown i 1919 fløiet
fra Newfoundland til Clifden på Irland. Men det var ikke
det samme som å fly til Paris -— verdens hovedstad. Og de
var to i flyet i 1919. Lindbergh vilde være den første som
fløi alene. Han følte sig sikker på å greie brasene. Han
hadde foretatt 7000 opstigninger i de fem år han for alvor
hadde fløiet og flyveren hadde latt 6000 mennesker se sine
kjære byer og steder fra luften — uten at en eneste av dem
var blitt skadet. Da postflyveren Charles Lindbergh hen-
vendte sig til sin chef, major Robertson, med sin plan om å
fly over Atlanterhavet, fikk han øieblikkelig dennes støtte.
76
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
