- Project Runeberg -  Om J. Stuart Mills logik /
229

(1885) Author: Arne Løchen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Kap. VI.

De eksperimentelle methoder.

"229

skal fastsætte den hele aarsag, synes derfor at være
indlysende. Dog er det Mills sædvanlige mening, at den
enkelte anvendelse af forskjels-methoden ikke alene giver
en betingelse, men selve aarsagen. Forskjels-methoden
bringer os ved sine to tilfælde den hele aarsag; derfor
fremstiller den en fuldstændig induktion. Det indførte A
er ikke blot en betingelse, men selve aarsagen.

Hvad der forleder Mill til i det indførte A at se hele
aarsagen, er den omstændighed, at han under udførelsen
af sine methoder næsten udelukkende forudsætter, at
aarsagen er usammensat, at den altsaa kun er »en eneste
omstændighed«. Det ligger saaledes nær at forveksle
fastsættelsen af denne enkle aarsag med fastsættelsen af
en betingelse, skjønt de to operationer ingenlunde falder
ganske sammen. Har Mill fundet en betingelse, synes
han med det samme at have fundet hele aarsagen.

Dette er paafaldende, naar man betænker, hvor megen
vegt Mill under behandlingen af aarsagsbegrebet lagde paa
flerheden af betingelser. Han forudsatte vistnok ikke, at
der overalt er en saadan flerhed; men det lod dog til at
være hans mening, at dette er det hyppigste tilfælde.
Hans aarsagsbegreb er imidlertid ikke mere bestemt, end
at han overalt kan gjøre en af betingelserne til den hele
aarsag. Denne ubestemthed skriver sig naturligvis for en
væsentlig del derfra, at han i sit aarsagsbegreb ingen
kvantitativ bestemmelse har. Havde han opfattet
virkningen som et bestemt kvantum, havde aarsagen maattet
forklare dette kvantum, og han havde heri havt en rettesnor
for, hvorvidt den hele aarsag var funden eller ikke.

Allerede i det første eksempel, Mill giver paa sin
methode, viser det sig, at han sætter en betingelse som
hele aarsagen. Naar en mand skydes gjennem hjertet,
ved vi, at det derved fremkaldte saar har voldt døden;
thi manden var aldeles frisk umiddelbart forud, og alle

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/millslogik/0239.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free