Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maskinen, mennesket og dyrene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
38
UTRYDDELSE OG UTNYTTELSE
På Syd Shetland, Syd Georgia og de andre pelsfelter sydpå
var det overhodet ingen regulering av fangsten. Hver eneste
sel som kom i land, av hvilken som helst alder og kjønn,
blev øieblikkelig drept, undtagen de tre eller fire dager gamle
ungene; og det fordi skinnet deres ennå ikke hadde noen verdi.
Disse unger døde naturligvis alle sammen fordi de ingen
mødre hadde, og Weddell regnet med at det i 1821 gikk til
grunne over 100000 av dem. Følgen var at det ved slutten
av året 1822 omtrent ikke fantes en eneste sel tilbake på
Syd Shetland.
Hundre tusen av mødreløse selbarn som døde av sult, fordi
mennesket hadde slaktet deres mødre. Roper ikke dette mot
himmelen? Og dog er det bare ett eksempel blandt utallige
på menneskenes råskap og rovgriskhet. — Når det ennå
hender en sjelden gang at en gaupe eller en bjørn har vist sig i
en norsk avdal, da står det ophissede notiser i avisene om at
jegerne er dradd mannjamt ut i håp om å få livet av «udyret».
Og dog har aldri noen gaupe eller noen bjørn kunnet vise
sig som et så blodtørstig og forferdelig udyr som mennesket,
med sin høit lovpriste moral og barmhjertighet. Et lite trekk
til: Når hvalfangerne treffer et hvalpar, prøver de å finne ut
hvilken av dem er hannen og hvilken er hunnen. De
harpunerer da hunnen først, for de vet at hannen forlater henne
ikke når hun under de ofte timelange pinsler biir jaget og
sprengt til døde — og så tar de hannen. — Det er også
karakteristisk at hvaloljen nå brukes mest som råstoff til — eksplosiver...
Teknikken har satt menneskene istand til å utrydde dyrene,
men også til å utnytte dem rasjonelt, ikke som
medskapninger, men som en slags produserende automater. Som typisk
eksempel på det tekniserte husdyrhold kan en ta den moderne
hønsefarm, som i enhver henseende er helt forskjellig fra
gamle dagers gemyttlige hønsehold, da eieren kjente de enkelte
høner og deres eiendommeligheter, da hanene hadde navn og
ofte fikk leve til sin høie alderdom bare fordi de var blitt
altfor nære venner til at man kunde ha hjerte til å slakte dem,
ennsi spise dem. Den som nå vil drive hønseri efter de gamle,
koselige metoder, vil hurtig opdage at han er håpløst
handicaped, og kan ikke konkurrere på markedet. Når vi
allikevel i et land som Norge kan se de gammeldagse idyller med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>